Arbeid med siste muntlig fremføring

I dag begynte jeg på den siste muntlige fremføringen min, med mindre jeg kommer opp i norsk muntlig eksamen. Temaet denne gangen er en forfatter i en litterær periode eller epoke. Ingunn lot oss selv velge samarbeidsparter og forfatter. Nikolai meldte seg frivillig til å være på gruppe med meg, og sammen valgte vi Alexander Kielland som forfatter. Han tilhører hovedsakelig realismen, og er kjent som en av de "fire store" blant realist-forfatterene. Verken Nikolai eller jeg vet så mye om han fra før, og av den grunn ser jeg det som positivt å lære noe nytt om nok en forfatter.

Dialektprøve

I dag hadde hele norskklassen prøve om dialekter, hvor prøvestoffet var fra de to siste undervisningsøktene, samt noe lesestoff fra norskboken. Prøven besto av fem lytteprøver med flerfalgsspørsmål og egenvurdering av hvilket sted dialekten kom fra. På et av prøvearkene var det et bilde av norge som var inndelt i et visst antall områder. I stedet for å navngi nøyaktig sted dialekten kom fra, behøvde vi kun nevne hvilket av de opptegnede områdene dialekten kom fra, samt hvilket av de fire dialektområdene (Trødersk, Østnorsk, Vestnorsk, Nordnorsk) som dialekten kom fra. Dette var sannsynligvis for å gjøre det litt lettere. Videre fulgte også noen kontrollspørsmål, slik at vi kunne få en mulighet til å vise vår generelle kunnskap om dialekter.

Vikarbesøk og videre innføring i dialekter

I dag var studenten Ane vikar for Ingunn. Vi fikk vite at hun var fra Gudbrandsdalen, noe som var svært relevant til temaet om dialekter. Ane ga klassen en videre innføring i dialekter, og tok for seg de fem siste målmerkene; bløte konsonanter, ikkje- ikke- inte - ente, sterke og svake hunkjønnsord, personlig pronomen og andre mindre målmerker. I tillegg fikk vi en del oppgaver som var relatert til temaet. Oppgavene har jeg lagt til nedenfor, for å vidreformidle litt fakta om dialekter.


Tett på tekst side 275.

1. Hva er dialektologi?
Dialektologi er studiet av ulike dialekters språksystem, likheter og forskjeller. Dialektologi kan også kalles målføregransking.

2. Hvilke fire hovedgrupper kan vi dele de norske dialektene i?
- Nordnorsk
- Vestnorsk
- Østnorsk
- Trøndersk

3. Hva menes med prosodi innenfor språkvitenskapen?
Prosodi i språkvitenskapen menes med de ulike lyders og stavelsers lengde, styrke, hørlighet og tonehøyde.

4. Hvilke prosodiske trekk er nevnt i dette kapitlet, og på hvilken måte kan disse trekkene være med på å skille talemålsvarieteter fra hverandre? Gi eksempler.
Tonelag (tonem), setningsmelodi og trykk er nevnt som prosodiske trekk i kapitlet.
Disse kan skille talemålsvarietetene fra hverandre gjennom at de har sitt særtrekk, som også gir en indikasjon på hvilket geografiske sted akkurat det særtrekket er fra.
For eksempel:
- Innen setningsmelodi eller intonasjon, er det snakk om melodiene i hele ytringer,og ikke i enkeltord som med tonelag.
- Innen tonelag, skiller man mellom tonem 1 og tonem 2. Dette betyr at det finnes ord som bare kan skilles fra hverandre på grunnlag av tonem. Eksempler på dette kan være biter (1: han biter, 2: flere biter), bønder (1: flertall av bonde, 2: flertall av en/ei bønne) og fryser (1: jeg fryser, 2: en fryser). Det finnes flere dialekter som mangler tonem, som områdene rundt Bergen, deler av Nord-Troms og Finnmark og Midt-Helgeland i Nordland.
skiller man mellom høytone (trykksterk stavelse har høyere tone enn trykksvak) og lavtone (trykksterk stavelse har lavere tone enn trykksvak). Hovedsakelig er det da Vestlanden og Nord-Norge at man har høytone, og Østlandet og Trøndelag som har lavtone.
- Innen trykk er det i hovedsak rotstavelsen som har hovedtrykket. Unntaket er fremmedord/låneord der det tradisjonelt har vært slik at en del dialekter henter inn fremmedord etter samme system som hovedregelen (fremmedord går også hovedtrykket på rotstavelsen). Dette gjelder spesielt på Østlandet. Det er vanlig at slike ord har samme trykkfordeling som språket de er hentet fra, når det er snakk om vestnorske og nordnorske dialekter.

5. Forklar disse begrepene, gjerne med egne eksempler:
Retrofleks – Betyr å bøye tilbake. Retroflekse språklyder lages ved at tunga bøyes bakover og deretter slås raskt framover i ganen. Eksempler på dette kan være tjukk l og når konsonantene d, n, t, l eller s uttales sammen med r eller l, slås sammen til en retrofleks lyd.
Bløte konsonanter – Menes med konsonantene p, t og k,som langs kysten på Sør-Vestlandet og Sørlandet uttales b, d, og g når de kommer etter en lang vokal. For eksempel sier man i disse dialektene tab, mad og kage der man ellers ville sagt tap, mat og kake.
Palatalisering – En palatal lyd kan for eksempel være en l eller en n som får en j-lignende klang. Man sier derfor mange steder i Norge mainn og haill i steder for mann og halv. Palatalisering finnes hovedsakelig i trøndersk og nordnorsk.
Apokope – Menes med bortfall av vokal eller stavelse i slutten av et ord. For eksempel sies det i Nordland: vil du vær med ut og lek.
Senking – Forekommer i ord som før hadde i, y , e, u eller o. For eksempel: fisk – fesk, kyss – kjøss, hest, hæst.

Tett på tekst side 278.

1. Hvordan kan måten vi snakker på, si noe om hvem vi ønsker å være?

Måten man snakker på er en del av ens identitet, og er derfor med på å fortelle hvem man er. I vennegjenger snakker man ofte samme dialekt, som gir en tilhørighet til hverandre. Det gir en form for samhold i gjengen, og viser kanskje at man ønsker å være en del av den gjengen. De som ikke har samme dialekt, men ønsker å være i samme gjengen, endrer kanskje sin dialekt for å kunne bli med i fellesskapet.

2. Hva er etnolekt og multietnolekt?
Etnolekt – En talemålsvarietet som er avgrenset til én eller flere etniske grupper.
Multietnolekt – En talemålsvarietet som inneholder elementer fra flere språk.

3. Forklar begrepet sosiolingvistikk.
Sosiolingvistikk er når sosiale faktorer spiller inn i talemålsstudier, slik som da man på 1970-tallet begynte å studere den språklige variasjonen som finnes mellom ulike sosiale grupper og mellom enkeltindivider.

4. Nevn ulike grunner til at folk endrer talespråket sitt.
Talespråket er gjerne knyttet til hvordan man er og oppfører seg, er ofte knyttet til andres holdninger og hvordan andre reagerer på væremåten til hverandre. Ofte ønsker man å ”passe inn i mengden” eller ”bli godt likt”, og endrer dersom talespråket etter den gruppen, den personen eller de personene som er aktuelle. Noen velger kanskje å endre dialekt for å få flere venner og andre velger det for å få et bedre inntrykk på arbeidsmarkedet.

DialektXperten - Norsk talemål på nett

I forbindelse med arbeidet med dialekter, bruker vi i norskklassen DialektXperten på nett. Jeg vil personlig anbefale nettsiden til alle dialektentusiaster der ute! Den gir en god innføring i de forskjellige målmerkene (kjennetegnene på dialektene) med gode lytte-eksempler. Samtidig er det skriftelige eksempler for å gi en best mulig forståelse. I tillegg er det lytteprøver, hvor man kan teste sine dialektkunnskaper. I lytteprøvene er det da opptil flere lytte-eksempler fra en person, hvor man videre får velge mellom ulike alternativer for hvilke målmerker som tilhører akuratt den dialekten.

Dialekter

I dag begynte Ingunn på en generell innføring i dialekter, hvor hun gjennomgikk de fem første målmerkene. Nedenfor har jeg derfor lagt ut hovedpunktene som man burde bemerke seg for hver av målmerkene:

1. Tonefall

Man snakker ofte om en to-deling av de norske dialektene: østnorsk og vestnorsk. Østnorsk regnes da innen Østlandet og Trøndelag (inklusiv Nord-Møre), mens vestnorsk regnes innen Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge. To-delingen er basert på tonefallet, høytone og lavtone. Høy- og lavtonemål sier derfor noe om forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk. Høytonemål forekommer i vestnorsk (sør, vest og nord) hvor man begynner høyt og ender lavt. Lavtonemål forekommer derfor i østnorsk (Østlandet og Trøndelag) hvor man begynner lavt og ender høyt.
Trykkplasseringen i ord indikerer også forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk. For eksmepel legges trykket forskjellig i ord som banan og stasjon. I vestnorsk ligger trykket på siste stavelse (staSJON) og i østnorsk ligger ofte trykket på første stavelse i østnorsk (STASjon).

2. Infinitivsendinger

Innen infinitivsendinger deles det opp i to deler; en del med østnorsk og trøndersk, og en del med vestnorsk og nordnorsk.

De østnorske og trønderske dialektene har to infinitivsendinger, som gjerne kalles kløyvd infinitiv.

Det heter da i disse dialektene:

å kaste, å væra (østlandsk).

I trøndsk heter det

å kast, og å vårrå

De vestnorske og nordnorske har derimot bare én infinitivsending; enten a-infinitiv eller e-infinitiv.

Oversikt: infinitivsendinger og endinger i svake hunkjønnsord

a-mål	-å dansa	-å væra/å vera	-ei jenta
e-mål	-å danse	-å være/å vere	-ei jente
apokope- mål	-å dans	-å vær	- ei jent
Kløyvd infinitiv	-å danse	-å væra/værra	-ei jente
Kløyvd infinitiv med apokope og jamning	-å dans	-å værra/ vårrå	-ei jent

3. Tjukk eller tynn l
Det skilles mellom tjukk og tynn l. Tjukk l er en retrofleks (betyr bakoverbøyd) lyd, fordi man må bøye tungen bakover og oppover når man skal uttale lyden. Tungen skal da bøyes et godt stykke bakover i munnen, for så å gjøre et raskt slag framover.
Det er Østlandet (utenom Fredrikstad, Halden-området), Trøndelag, Nordland (ca opp til Bodø) og Bardu/Målselv som har denne lyden. I ytterkantene av området for tjukk l (dvs. Nordmøre og nordre Gudbrandsdal og Bodøområdet, samt nedre Telemark) har bare tjukk l av vanlig l, rd uttales da som rd.

4. Palatalisering

Palatalisering kommer fra det latinske ordet for lyder som blir dannet med tunga hevet mot palatum; det vil si den harde ganen. Når vi presser oversiden av tungen mot ganen i ordet all, blir uttalen omtrent allj. Palatalisering vil si at det kommer en j-lyd i uttalen av ll,nn,dd og tt. Ordet mann blir mannj, ball blir ballj redd blir reddj og nytt blir nyttj. Spesielt er det nn og ll som blir palatalisert.

MAn snakker ofte om full og delvis palatalisering. Områdene med delvis palatalisering deler Norge på en måte på tvers, hvor man finner målmerket nord for Sognefjorden og nordover, samt rundt Mjøsa. Trøndelags-fylkene og Nordland er områdene med sterkest palatalisering, hvor man snakker om full palatalisering

5. Rulle r og skarre r

Størstedelen av Norge har en r-lyd som ruller, såkalt rulle-r. Lyden dannes ved at tunga vibrerer mot baksiden av tennene etter at man har plassert tunga fram mot fortennene.Langs kysten, fra Tvedestrand i sør til Florø i vest, blir r-lyden dannet ved at bakre del av tungen berører den bløte ganen, og det dannes en "skarrende" friksjonslyd, saåkalt skarre-r.

Påskeferien er over!

Etter en etterlengtet påskeferie, er det tid for mer norsk! Alle tentamener er overstått, men fremdeles gjenstår det en god del pensum. Blant annet står dialekter og litterære personer på planen, hvor resultatet skal vises gjennom dialektprøve og framføring. Følg med!

Siste tentamen i bokmål før eksamen

I dag hadde hele norskklassen årets siste tentamen i bokmål. Selve tentamen var basert på en eksempeloppgave til eksamen, med fem oppgaver. Innen oppgavene kunne vi blant annet velge å tolke en eller flere tekster, skrive en artikkel basert på en tekst eller analysere et utdrag. Selv valgte jeg å tolke teksten "Forberedelsen" av Roda Ahmed, og ble svært fornøyd med resultatet. Av den grunn bestemte jeg meg for å legge det ut her, slik at eventuelt interesserte får muligheten til å ta en titt. God fornøyelse!

I denne oppgaven skal jeg tolke et utdrag fra romanen ”Forberedelsen” av Roda Ahmed. I handlingen møter vi hovedpersonen Zara som er norsk-somalisk og bor sammen med familien i Oslo. Boken er skrevet i 2008, og kan derfor være med på å belyse flere dagsaktuelle problemstillinger innen temaet innvandring. Selve utdraget skildrer et møte mellom Zara og en fremmed kvinne på en kafé. De fører en svært kort samtale, før damen plutselig må gå.
Utdraget blir fortalt av Zara, derav første persons personal synsvinkel. Miljøet er derfor skildret gjennom Zaras inntrykk av tilværelsen. Leseren kan for eksempel raskt forstå at det er høst ute, ved beskrivelser om store regndråper ute og blader som limer seg fast til asfalten. I tillegg blir leseren kjent med Zara gjennom hennes tanker og oppfatninger. Dette, sammen med en gjennomgående dialog, er med på å skape en fortellende fremstilling av handlingen. Bruken av dialog er også med på å gjøre innholdet variert og interessant å lese.

Religion blir nevnt allerede i de to første setningene av utraget; ”På fredager skulket jeg religionstimen med Bente Rasmus, og drakk café au lait på Java. Bente var katolikk og hadde aldri vært gift eller bodd sammen med andre enn kattene sine”. Dette kan være med på å presisere at religion eller tradisjon er et sentralt motiv i handlingen. Videre trekker hun også frem dagligdagse situasjoner som er med på å vise at hun er som en vilkårlig norsk ungdom; ”hjemme gikk det ikke an å være, for mor hadde sine dagligdagse raseriutbrudd”. En slik skildring er det mange som også kjenner seg igjen i, hvilket kan være med på å øke en viss leserinteresse for innholdet.
Temaet kan hovedsakelig være innvandrerbakgrunn og hvordan fordommer er med på å påvirke inntrykket av en person. Dette kommer svært godt frem i utdraget, både ved at kvinnen forteller hvor imponert hun er over norsken til Zara og ved hennes kommentarer om innvandring. Blant annet sier hun ”du er jo så godt integrert” og ”de fleste innvandrerforeldrene lærer vel ikke barna sine så godt norsk?”. Zara er også med på å fremheve dette ved sine beskrivelser av kvinnen på kafeen; ”før hun så på meg med beundrende blikk, som om jeg var den første innvandrerkvinnen som hadde gått på ski over nordpolen”. Det er også flere av Zaras beskrivelser som viser til at hun har innvandrerbakgrunn. Blant annet nevner hun hvordan en kvinne kan bli uren bare av å få et blikk fra en mann, at et kyss er nok til å gjøre kvinnen gravid og at ingen kan se at hun rødmer. Disse momentene er med på å forklare deler av hennes religiøse bakgrunn og at hun mest sannsynlig er mørk i huden. Zara ser også tilbake på en situasjon med moren som er med på å bekrefte antagelsene om at hun er av utenlandsk opprinnelse; ”Hvordan våget jeg å snakke henne imot? Jeg hadde latt meg manipulere av Vesten. Blitt fornorsket!”.
Som nevnt, kan en del av temaet også være hvordan fordommer er med på å påvirke inntrykket til en person. Først og fremt er det snakk om den fremmede kvinnen i utdraget. Leseren kan fort tenke seg til at kvinnen gikk bort til Zara for å virke hyggelig og motagende, men på en annen side er det mulig at kvinnen hadde andre intensjoner. Det er mulig at hun gjorde det kun for å vise de rundt seg at hun ikke har noe imot innvandrere. Samtidig tenker hun ikke etter før hun kommer med kommentarer og spørsmål som kan virke krenkende på Zara. Hun spør for eksempel om Zara har en kjæreste, noe som er svært personlig og går inn på den religionen eller tradisjonen som Zara praktiserer. På en annen side kan det virke positivt at kvinnen ikke antar at Zara er knyttet noe slikt, men at Zara ser på en kjæreste slik som mange andre nordmenn gjør. I tillegg virker også som om hun foretar en rekke antagelser før hun i det hele tatt vet noe om Zara. For eksempel virker det som hun antar at Zara ikke kan prate så godt norsk og at hun ikke praktiserer morsmål hjemme. Alt dette er med på å vise at man lett kan anta at en person ikke er norsk på bakgrunn av den hudfargen man har, og at man da antar at innvandrere ikke snakker godt norsk. Det viser også at mange har lett for å kalle en person med en annen hudfarge for innvandrer, til tross for at personen er født i Norge.
I denne tolkningen har jeg hatt hovedvekten på selve temaet i utdraget. Det er tydelig at Zaras innvandrerbakgrunn preger handlingen, og det vises til flere momenter hvor man forstår at hun er av utenlandsk opprinnelse. Samtidig skildrer handlingen en problemstilling hvor antagelser er med på å skape et generelt skille mellom norske borgere og innvandrere. Det viser til hvordan hudfarge bestemmer mye av ens bakgrunn og de meninger som blir tatt om en person med en annen hudfarge. Jeg tror budskapet i utdraget er om at man ikke skal dømme en person før man faktisk kjenner han eller hun. Man skal heller godta hver og en for den personen de er og ikke den hudfargen, opprinnelsen, tradisjonen eller troen har.

En bruker - mange blogger

Jeg vil bare kort nevne at dersom man er bruker på Blogger, har man mulighet til å flere en bare én blogg! Selv har jeg nå startet opp en ny blogg i faget Økonomistyring. Bloggen er laget i forbindelse med en gruppe-oppgave, hvor alle medlemmene av gruppen er satt som administratorer. Dette viser at en blogg ikke nødvendigvis bare er personlig, men at den også kan brukes av flere brukere! I tillegg viser det at en blogg kan brukes i mange sammenhenger, og her er det bare fantasien som kan stoppe en ;-) For eksempel kan en blogg være relatert til dikt, musikk, bøker, fantasier, bilder, drømmer, hobbyer, mat og mye annet spennede! For de som ikke allerede bruker Blogger, anbefales det på det sterkeste!

Diktoppgaver og sammenligning

Forrige norskøkt fikk vi en del oppgaver relatert til dikt, samt en sammenligningsoppgave. Ettersom vi enten kunne levere den på it's learning eller på blogg, valgte jeg selfølgelig bloggen!
I forbindelse med oppgavene, måtte vi lese de to diktene "Dette lille diktet smisker" (av Gro Dahle) og "Jeg er et dikt" (av Inger Hagerup). I tillegg skulle vi sammenligne de to diktene, ved å se på forskjeller, likheter og kjennetegn. Nedenfor har jeg lagt ut oppgavene.

Tett på tekst-oppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Sanseopplevelser preger diktet. Gi eksempler på dette.
Eksempler:
- "Slik slikker diktet deg i øret for å gjøre seg lesbart"
- "at ordene er kyss, lette streif av munn mot håret ditt"
- "hvordan de smelter blikket ditt"

Hva menes med at "dette lille diktet smisker"?
Med "dette lille diktet smisker" menes det kanskje at diktet prøver å gjøre seg lesbart. Dette beskrives gjerne gjennom de sanseopplevelsene som er beskrevet i diktet (se eksemepler over).

Hvilke assosiasjoner gir metaforene i diktet?
Metaforene gir assosiasjoner til to mennesker, hvor den ene prøver å smiske med (friste) den andre.

Hvordan tolker du spørsmål i siste strofe?
At man gjerne stiller seg kritisk til smisking, uansett hvilken sammenheng det skulle forekomme i. Man antar gjerne at det er noe mer bak.


Refleksjonsoppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Dette er et metadikt. Hva menes med det?
At diktet er om et dikt.

Hvorfor smisker diktet med leseren, tror du?
For at leseren skal få lyst til å lese diktet.

Er dette er erotisk dikt?
På den ene siden kan dette kalles et erotisk dikt, både gjennom beskrivelser som "åh elskede", "sprer seg ut på lakenet" og "slik slikker diktet deg i ørene". Bruken av ord som elskede, slikke, kyss og lepper assosieres ofte med noe som er erotisk. Spesielt kan det tolkes slik dersom man bytter ut "ordene" med "han" og "hun". På en annen side behøver ikke diktet kalles erotisk, gjennom at man kan tolke det som overdreven beskrivelse av et "dikt".

Sammenligning av "Dette lille diktet smisker" og "Jeg er et dikt"
"Dette lille diktet smisker" er hentet fra Klassekampen (2008) av Gro Dahle, og "Jeg er et dikt" er hentet fra Jeg gikk meg vill i Skogen (1939) av Inger Hagerup. Først og fremst er de to diktene bygd opp forskjellig. Dahles dikt har en fri verseform, mens Hagerups dikt består av seks vers med to verselinjer. I motsetning til Dahle, bruker Hagerup også enderim i alle versene, hvor det siste ordet i den første verselinjen rimer på det siste ordet i den andre verselinjen; Handlingen i diktene er svært motsatte, til tross for at begge diktene omhandler et dikt (metadikt)*. Mens Dahle skriver om et dikt som ikke ønsker å bli husket eller hørt, skriver Hagerup om et dikt som "smisker" til seg oppmerksomhet. Det brukes også mer dristige og erotiske beskrivelser i "Dette lille diktet smisker", som gjør at "diktet" blir beskrevet som mer utadvendt enn diktet i "Jeg er et dikt". Dahle har i tillegg brukt en rekke metaforer i diktet; "legger seg til rette for deg på arket, sprer seg ut på lakenet". Dette er med på at diktet relaterer til noe annet enn bare et dikt; om en person som på en måte forfører en annen person.
Til slutt kan det nevnes at de to diktene er skrevet mellom et svært stort tidsrom (1939-2008). Dette, sammen med fast verseform og rim, kan være med på at Hagerups dikt virker mer tradisjonelt enn Dahles.

* Et metadikt er et dikt som handler om et dikt.

Tett på tekst-oopgaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. Kva for motstridande kjensler kjem til uttrykk i diktet?
Både lykke i form av å ta forsiktig i håret til personen og hat i form av å ville kvele personen kommer frem i diktet.

2. Kvar i diktet snur stemninga? Kva for ord får deg til å skjøne det?
Diktet snur i tredje vers i følgende setning; "lyfte på håret og kysse deg i nakken, eller plutseleg stramme til".

3. Tolk biletet "blødande meldi" frå tittlen og frå siste verselinje.
"Blødande meldi" kan beskrive en sang som er ødelagt eller skadet (fordi melodien blør). Det siste verset kan kanskje relatere til dette ved at det forklares at en person blir kvelt og mister pulsen. Dette kan dermed også gjelde for en sang eller melodi, fordi den kan oppleves som ødelagt eller skadet dersom den ikke har en takt eller et tempo.

Refleksjonsoppaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. I innleiinga til diktet finn vi eit sitat frå tv-serien Twin Peaks (1990) av Davis Lynch. Lynch(f.1946) er ein amerikansk regissør som er kjend for å lage eksperimentelle filmar. Dei erofte ugyggelige og marerittaktige. Nokre av dei mest kjende er Blue Velvet (1986) og Wild at Heart (1990). I TV-serien Twin Peaks krinsar handling i alle dei 20 episodane rundt det brutale mordet på den 18 gamle Laura Palmer.

a) Kva får du ut av Lynch-verset i innleiinga? Gir det meining til sjølve diktet?
Lynch-verset kan på en måte beskrive at man har et valg om å velge to forskjellige verdener. Den ene verdenen kan da for eksempel være den gode mens den andre verdenen er den onde. Dette kan gi mening til diktet, ved at hovedpersonen i diktet har valget om å ta lett i håret (det gode) eller kvele (det onde)den andre personen.

b) Tolkar du diktet annleis etter å ha lese Lynch og Twin Peaks?
Egentlig ikke, ettersom jeg i utgangspunktet kunne se at det var et valg mellom å gjøre noe godt eller noe vondt.

d&b - Del det du har, bruk det du får!

Norsklærer Ingunn har, ved hjelp av Ning, laget nettstedet del og bruk. Jeg har sett litt på det selv, og vil gjerne anbefale det til alle som har interesse for hvilke muligheter man har innen IKT. Samtidig er det et sosialt nettsted, ved at man kan opprette egen brukerporfil og dermed linke til for eksmepel blogger, gloggster eller liknende. På den måten fungerer det som et salgs forum for læring og nettverksbygging. Nettstedet har mye og by på, og elever kan ha god nytte av å ta en titt for å se hva d&b har og by på! Som Ingunn sier; "Del, øk og bruk din digitale kompetanse."

Oppgave i hovedmål fra skrivedag i 2008

For noen uker siden fikk jeg igjen oppgaven jeg skrev på siste fagdag i 2008. Igjen har jeg fått muligheten til å gjøre om på teksten, slik som jeg fikk med nynorsk for å eventuelt oppnå en bedre karakter. Jeg fikk 4/5 på denne oppgaven også, så jeg vet at det er et godt forbedringspotensiale.

Del A av oppgaven var jeg stort sett fornøyd med, og bestemte jeg for å ikke endre på den. Derimot var del B en utfordring. Først og fremst var det inneholdet i teksten som måtte endres, siden budskapet mitt ikke kom så godt frem. Hovedsakelig hadde jeg tatt utgangspunkt i budskapet om at "kunnskap er makt", men endret det til "ærlighet varer lengst". Det passet mye bedre inn, både ved at det relaterte til å fortelle sannheten (de rette ordene) og til et forhold mellom to personer. Jeg måtte derfor endre en del på begynnelsen og avsluttningen for å få det til å passe. I tillegg var det noen skrivefeil som jeg rettet opp i teksten. Det hele tok faktisk litt tid, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet.

Nedenfor har jeg lagt til teksten, slik at den som vil kan få den fornøyelse av å lese den.

De rette ordene

Det er så lett å bli misforstått. Misforstått fordi man ikke sakt de rette ordene. Eller fordi man har unnlatt å fortelle sannheten. ”Ærlighet varer lengst, vennen min”, hadde far sagt en gang da jeg var liten. ”Men er det så viktig å være ærlig da, pappa?”, hadde jeg svart tilbake. ”Ja, for uærlighet kan lede til mange kompliserte situasjoner, som gjør at du angrer på at du løy”. ”Å? Som at jeg nektet for at jeg hadde tatt godteri fra butikken? Eller som da mamma sa at hun hadde glemt den utslitte bamsen min på flyplassen, men jeg fant den i søplekassen dagen etter?”. ”Vel. Ja, men ikke alle ting er like lette å fortelle. I hvert fall når den andre personen kan bli såret av å høre sannheten”.

Jeg står på kjøkkenet iført et par slitte joggebukser, en stor genser fra Bula, lyseblå duntøfler og en god, varm kopp med kakao. Leif kommer traskende inn med mysende øyne og griper tak i glasset med juice som jeg har helt opp til ham. ”Tidlig oppe i dag, ser jeg”, sier han idet han gjesper langsomt. ”Ja, jeg fikk ikke sove så godt i natt. Tror nok jeg blir hjemme fra jobb i dag”, svarer jeg med en forsiktig, lun stemme, samtidig som jeg klamrer hendene mine fast til kakaokoppen og lener meg mot kjøkkenbenken. ”Høres nok fornuftig ut det, skatt. Da tar jeg bilen i dag, siden jeg har noen ærender å gjøre”, mumler han med et søvnig blikk før han gir meg et kyss på kinnet og går ut til soverommet. ”Hva slags ærender da?”, roper jeg ut til han. ”Nei, bare noen ting. Det er litt vanskelig å sette ord på alle de tingene i en setning, hvis du skjønner”, svarer han raskt før jeg hører at vannet i dusjen blir skrudd på. Hva slags ærender skulle liksom det være? Ikke sette ord på? Har han også vært utro? Telefonen ringer og i frykt for at Leif skal høre at noen ringer så tidlig, svarer jeg raskt; ”Hei, du snakker med Elisabeth”. ”Hei, det er meg. Har du tid?” svarer det i andre enden. Jeg kjenner med en gang igjen den sjarmerende stemmen hans og kan nesten føle den herlige energien som han utstråler. ”Å, hei. Vel, Leif er i dusjen nå, så vi har vel en liten stund. Hvordan har du det, vennen?”, hvisker jeg med den søteste stemmen jeg klarer å få frem. ”Har du sagt det til ham? Om oss?”, spør han bestemt, men samtidig litt nysgjerrig. Jeg kjenner at en stor klump bygger seg opp i halsen, som jeg på en måte klarer å svelge ned til en enda større klump som blir liggende og verke nede i magen. Det som skulle ha blitt sagt, er ikke blitt sagt, og jeg vet det er sent. Tanken om å gi Erling et uærlig svar frister veldig, men jeg tar meg raskt til mote før jeg mumler frem noen ord; ”Har egentlig ikke det, nei”. Det blir stille i den andre enden. Totalt stille. Igjen tenker jeg at et uærlig svar kanskje ikke ville vært så dumt allikevel, og at en hvit løgn ville kunne gjøre saken litt bedre idet jeg sier med klar stemme; ”Men jeg har på en måte sagt det til han, skjønner du. Jeg har bare ikke funnet de rette ordene sånn at han forstår alt som har skjedd”. Det er fremdeles stille i den andre enden. Så stille at jeg bare kan høre summingen av vannet som strømmer inne på badet. Jeg venter. Venter så lenge at jeg til slutt hvisker; ”Hallo?”. Det er tydelig at Erling har tenkt lenge, og analysert og vurdert. Det er sånn han er bestandig, både innen arbeid og privatliv. Det er en av de sidene jeg liker så godt ved han, for det gjør at han er så igjennom ærlig i alt han sier. Alt er gjennomtenkt.

”Er ikke det ganske lett da? Helt ærlig, du elsker meg og ikke han”, konkluderer han med en frustrert stemme som virker så annerledes og usikker. Jeg kan nesten se for meg ansiktsuttrykket hans, med de bedende øynene og rosenrøde kinnene. Hjertet mitt banker raskt og tungt, og jeg kjenner hvordan tårene begynner å svi i øynene. Tankene farer rundt i hodet mitt; kvelden jeg møtte Erling, hvor snill Leif er, hvor fin leiligheten til Erling er og om hva far har sagt om at ærlighet varer lengst. Alle tankene hoper seg opp i det jeg bryter ut med en ynkelig stemme; ”Men det er deg jeg elsker, jo! Det er det som betyr noe. Jeg elsker deg!” Akkurat i det jeg fullfører setningen kjenner jeg en lukt av den gode sjampoen som Leif alltid bruker. Jeg vet det allerede da, og snur hodet sagte før jeg får øye på Leif som står hengende over skulderen min. Han ser helt livløs ut. Ikke et eneste tegn til sinne eller sorg, men bare en uendelig tomhet. Plutselig ut av ingenting, som en eksplosjon fra en gjemt bombe, skriker han ut; ”Hvem?”. Jeg skvetter av forferdelse og griper tak i benken for å unngå å falle. Leif river telefonen ut av hånden min og kaster den hardt i gulvet. Hele kroppen min skjelver, tårene siver nedover ansiktet mitt og hikstene kommer med bråe mellomrom. Jeg støtter ryggen min mot veggen og lar kroppen gli sakte ned så jeg blir sittende på gulvet med armene rundt beina som et lite, forskammet barn.
”Det er Erling”, hulker jeg med ansiktet godt gjemt ned i knærne. Jeg hører Leif skrike høyt; ”Så du trodde du kunne ha to på en gang? Jeg er på en måte en du kunne komme tilbake på hvis han Erling ikke var god nok, ikke sant? Sånn er det alltid med deg! Du vil alltid ha i pose og sekk!”.

Etter noen minutter lar jeg blikket gå opp igjen og får øye på Leif som sitter foran meg. ”Du misforstår, Leif. Jeg skulle fortelle det til deg, men det var bare vanskelig å finne de rette ordene, sånn at du ikke ble såret”, hikster jeg sakte imens jeg prøver å tørke bort tårene med en del av den gråstripete genseren min. Øynene til Leif er lyserøde og våte av tårer. Han er stille en stund før han harker, og deretter sier med en lavmælt stemme; Jeg misforstår? Så vanskelig er det ikke, Elisabeth. Finne de rette ordene? Det fins ikke noen rette ord her uansett, bare gale ord i mine ører”. Vi blir stille en god stund før han reiser seg brått, går inn på soverommet og kommer raskt ut igjen med den mørkeblå treningsbaggen sin. Jeg iakttar han idet han åpner utgangsdøra før han snur seg og skriker; ”Eller jo, det finnes i hvert fall ett rett ord å bruke. Sannheten!”. Han slenger igjen døra med et hardt smell, som får meg til å presse meg enda tettere inn mot kjøkkenbenken. Jeg lener hodet sagte tilbake og tenker høyt;
”Ærlighet varer kanskje lengst, men det er sannelig ikke lett å fortelle den!”.

Husk OneNote - alt på et sted!

Av skolen har jeg i forbindelse med et prøveprosjekt fått Microsoft Office 2007-pakken. Denne inneholder både Word, Powerpoint, Excel og OneNote. Jeg vil i den forbindelse spesielt nevne OneNote, som er en slags elektronisk notatbok. Der kan man oppbevare alt fra notater fra timen til musikk man liker. Man kan ha opptill flere notatblokker, som hver seg kan inneholde flere kategorier med underkategorier. Itillegg kan nesten alle slags filer legges inn (word, excel, musikk, film, bilder osv.), noe som gir mange forskjellige valgmuligheter. Dette, sammen med en relativt bra brukervennlighet, er med på å få flere og flere brukere (og ikke minst lærere og elever) til å velge akuratt OneNote som notatbok!

Åpen dag på UiO, torsdag 5.mars

Lurer du på hva du skal gjøre til neste år? Kanskje studere, men vet ikke hva? Da er dette muligheten for deg som ønsker å se på noen av valgmulighetene som finnes! På torsdag 5.mars arrangeres det nemlig åpen dag på Universitetet i Oslo, hvor hvem som helst kan komme for å se hvordan det er på universitetet. Det arrangeres blant annet miniforelsesninger, omvisninger og orienteringsmøter, og studenter, studieveildere, forskere, professorer og faglærere er tilstede for å svare på spørsmål. Mange av UiOs studentforeninger vil også være å sees rundt på området. For de som ikke vet, ligger UiO på Blindern og det går både buss og tog dit! Det er anbefalt å ikke ta bil, da det kanskje ikke vil være tilstrekkelig med parkeringsplasser.
Uansett, jeg skal ihvertfall ta turen dit for å se om det er noen fag som kan friste!

Kanskje du også vil ta deg en tur? Husk at det ikke arrangeres åpen dag ofte, så her er muligheten!
Nedenfor har jeg lagt til et kart over universitets-området.

Fremføring av fordypningsoppgave

Idag har jeg fremført fordypningsoppgaven! Alle elevene i klassen ble delt inn i tre grupper, hvor jeg havnet i gruppe 1. Min gruppe skulle fremføre først, mens gruppe 2 skulle arbeide med et 2.utkast av en bokmålsoppgave fra første termin og gruppe 3 skulle lage forfatterportetter på norsk-wikien. Selve fremføringen gikk etter min mening svært bra, både ved at jeg var ganske fri fra manus og fikk formidlet det viktigste i relativt store trekk. Forhåpentligvis klarte jeg også å gjøre fremføringen interessant å følge med på, men det er forsåvidt opp til tilskuerene å bedømme.

Resten av dagen arbeidet jeg med de to andre oppgavene som skulle gjøres. Blant annet endret og skrev jeg litt på 2.utkastet av bokmålsoppgaven, noe jeg vil komme tilbake til gjennom et refleksjonsnotat her på bloggen. Itillegg skrev jeg videre på et forfatterportrett av Inger Hagerup, som noen andre elever hadde begynt på tidligere. For å gjøre portrettet litt mer interessant, la jeg til et bilde, endret litt av strukturen på teksten og fant en film som var relatert til Inger Hagerup. Jeg skrev ikke så mye, men jeg regner med at jeg uansett kommer til å oppdatere informasjonen om Inger Hagerup og flere andre forfatterfortrett på wikien.

Dagen før "den store dagen"

Imorgen skal jeg levere og fremføre fordypningsoppgaven!
Selve oppgaven gjorde jeg ferdig for noen dager siden, og jeg er svært fornøyd med sluttproduktet. Presentasjonen min er også klar, og idag har jeg øvd igjennom den en del ganger. Selvom jeg har laget et ganske detaljert manus, ser jeg for meg at jeg kun kommer til å bruke det som et støtteverktøy. Underveis har jeg også gjort noen korte endringer i presentasjonen, som for eksempel å legge til et annet bilde en det jeg hadde planlagt eller et eksempel fra en av bøkene. Som nevnt tidligere, har jeg brukt SlideRocket som medie for presentasjonen. Det har egentlig tatt mye av fritiden min, gjennom at det er mye å sette seg inn i. Programmet er i utgangspunktet lett å bruke, men dersom man vil ha en fin og ryddig presentasjon, kan det ta tid å finne de bildene og effektene som kan passe godt. Spesielt bildene brukte jeg ganske lang tid på, og til tross for at jeg på søndag bestemte meg for hvilke bilder jeg ville bruke, endret jeg to av dem idag.
Noen som har lyst til å se det ferdige produktet?
Dersom det er mulig, kommer jeg til å legge ut presentasjonen min her på bloggen! Jeg er litt usikker på om det går, men skal høre med norsklærer Ingunn imorgen.

Mannen som elsket Yngve

For en tid tilbake, fikk jeg se introen til filmen Mannen som elsket Yngve i forbindelse med Adaptasjon i Norskfaget. Jeg leste også et utdrag fra boken Mannen som elsket Yngve (skrevet av Tore Renberg), som film-manuset er basert på. Introen var svært fengende og jeg fikk derfor veldig lyst til å se filmen. Etter den dagen begynte jeg min leting etter filmen, enten til salg eller leie, men klarte ikke å finne filmen før igår. Så jeg har endelig fått sett filmen, og jeg synes den levde opp til forventningene! Slutten var litt annerledes enn hva jeg hadde forventet, men siden jeg ikke har lest hele boken, hadde jeg heller ikke en klar formening om hvordan filmen ville ende.

Uansett vil jeg med dette anbefale enhver å se denne filmen! Spesielt kan det være interessant for de som har levd på samme tid (1980-tallet) og kanskje var i samme alder som persoenene i filmen. Igjen er gjenkjenning en stor interessefaktor for film!

For de som synes dette virket interessant; gå inn på Mannen som elsket Ynve sin nettside og les mer!
Jeg har også lagt til en liten smakebit av hva filmen byr på (fra filmweb), samt den samme introen som jeg fikk se på skolen:





Det er november 1989. Muren faller i Berlin og på Kongsgård videregående skole i Stavanger er Jarle Klepp uvitende om at alt snart skal forandre seg. Enn så lenge har han alt; verdens beste kjæreste og verdens kuleste kompis. Sammen har de store musikalske ambisjoner, om noen uker skal de debutere med Stavangers tøffeste punkband, Mattias Rust Band.

Men så dukker Yngve opp, den nye gutten på skolen. Han er ikke som noen andre, og Jarle faller i staver. Han har aldri opplevd noe tilsvarende, og vet ikke hva han skal gjøre. Det eneste han vet er at han ikke kan la være å treffe Yngve. Selv om det innebærer å gjøre ting han egentlig hater, som å høre på Japan og spille tennis. I tur og orden svikter Jarle alle sine nærmeste og finner ut hva det vil si å stå helt alene.

SlideRocket - mange muligheter i flott design!

Jeg tenkte å benytte sjansen til å nevne programmet SlideRocket som Ingunn har såvidt intrudusert i en norskøkt tidligere. Jeg begynte nemlig på presentasjons-delen til fordypningsoppgaven igår, hvor jeg har bestemt jeg for å bruke dette programmet. For å si det kort, så er SlideRocket noe som ligner på PowerPoin. Programmene er svært like, men hovedforskjellen er at SlideRocket kan vises direkte via internett, har flere effekter og er gratis! På en annen side kan SlideRocket virke litt vanskelig å bruke i begynnelsen (dersom du er av den typen som ikke leser brukerveiledningen med det første!). Etter hva jeg har erfart til nå, så vil man kunne få til en veldig fin presentasjon ved bruk av programmet. Jeg har selv ikke klart å forstå alle brukermulighetene enda, men regner med at jeg lærer meg det underveis. Uansett vil jeg anbefale alle, store som små, til å prøve dette programmet!
Det er svært enkelt å komme i gang også; du går inn på www.sliderocket.com, klikker deg inn på "Sign Up" og følger instruksene derfra.

Tips: en enkel presentasjon gir den som fremfører mer oppmerksomhet, enn en presentasjon som "stjeler" oppmerksomheten ved å ha mye tekst og forskjellige effekter!

Siste innspurt før vinterferie

Norskøkten idag besto hovedsakelig av arbeid med fordypningsoppgaven. Jeg fikk skrevet noe mer, og for å begrense meg litt, fjernet jeg noe som kunne virke mindre viktig. Allikevel ser jeg at oppgaven er noe lengre enn den burde vært, og at jeg burde se over om det er noen flere momenter som kan fjernes. Til tross for dette, begynner oppgaven å ta skikkelig form, og jeg ser for meg at jeg snart vil kunne si meg ferdig. Jeg mangler hovedsakelig noen sitater fra Løp Hare Løp og Kompani Orheim, og en endelig konklusjon. Allerede nå vet jeg at jeg kommer til å sitte en del i vinterferien med dette, men siden jeg synes oppgaven har blitt så interessant, ser jeg ikke det som noe stort problem!

Når vinterferien allikevel er nevt, griper jeg muligheten til å ønske alle en riktig god vinterferie!

Studiedag - en mulighet til å fordype seg!

Idag har jeg fått studiedag av norsklærer Ingunn. Dette er hovedsakelig for å få jobbet ytterligere med fordypningsoppgaven, noe jeg virkerlig har fått gjort! Det jeg har innsett idag, er at jeg virkelig har problemer med å begrense meg! Jeg hadde ikke trodd det ville bli så vanskelig, men med så mange innspill og eksempler forstår jeg nå at fire sider er lite. Det er nesten morsomt å se hvor mye jeg faktisk sitter inne med av informasjon som jeg kunne tenkt meg å skrive, men som det ikke er plass til. Jeg har uansett fått benyttet dagen godt, og fått skrevet en realtivt bra kladd. Alliekvel er det mye som gjenstår; først og fremst er det oppsumering og avlsutningen som ikke er fullstendig.

Tanketråder - fra en lektors hverdag

Jeg vil anbefale alle ivrige norskelever eller nysgjerrige personer (i alle aldre) å gå inn på bloggen til min norsklærer, Ingunn Kjøl Wiig! Her legger hun ut interessante innlegg jevnlig. Innleggene omhandler emner hun har hatt på fagdager i norsk, ulike digitale programmer som er nyttig, interessante kurs hun har vært på og mange andre relevante temaer innen skole og norskfaget. Jeg har blant annet hørt rykter om at denne blogger har blitt svært populær i Norge, og at hun ligger på norgestoppen av mest leste blogger.
Så ta en titt da vel! Det er verdt det ;-)

Syk lærer, men gjennomført fagdag!

Idag var norsklærer Ingunn syk, men vi fikk allikevel gjennført en god fagdagsøkt! Dette ble en god mulighet til å jobbe med fordypningsoppgaven og "blogge" litt. I tillegg vi fikk en liten gjennomgang sammen med en av de andre norskklassene, hvor norsklæreren Mette fortalte om hva som er viktig å ha med i en novelle.
Jeg klarte å benytte meg godt av denne dagen! Blan annet fikk jeg lest nesten 70 sider i "Kompani Orheim" og begynt å skrive på hoveddelen av fordypningsoppgaven. Jeg skrev såpass mye at jeg nå kan se en begynnende struktur på oppgaven som jeg personlig synes ser lovende ut! Til tross for dette har jeg innsett at det ikke er like lett å bygge opp en god tekst med alle de forskjellige innspillene jeg har. Tidligere har jeg ikke benyttet meg av så mange over- og undertitler i tekster, men denne gangen har jeg skrevet ganske mange. Dette for å lage en bedre oversikt over de ulike antagelsene jeg gir i teksten, noe jeg har sett på som nødvendig for at leseren skal få en god forståelse av hva jeg ønsker å få frem.
Det som også gjør meg usikker er hvordan jeg kan dra inn eksempler fra de tre bøkene jeg har valgt. Foreløbig har jeg først skrevet en antagelse og deretter referert til et relativt omfattende eksempel fra en eller flere av bøkene. Sånn som jeg ser det nå, kan det virke som en god metode. Enn så lenge er dette et førsteutkast, så det er godt mulig at jeg kommer til å endre på en såkalt struktur underveis.

Tore Renberg - en av norges beste forfattere!

Siden jeg leser en bok av forfatteren Tore Renberg, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt kort om han. Jeg så litt rundt på nettet for å finne litt informasjon om han og fant en veldig fin tekst om han. Den gir en god beskrivelse av hans forfatterskap, samtidig som den sier litt om hans privatliv. Under har jeg kopiert den inn fra nettsiden.

" Tore Renberg ble født i Stavanger i 1972. Forfatteren debuterte i 1995 med kortprosaboken Sovende floke, som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden har han utgitt flere romaner og barnebøker, en prosasamling og en bok med collager. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet. Romanen Mannen som elsket Yngve utkom i 2003, og den høstet begeistret mottakelse både i Norge og Sverige. Kompani Orheim som utkom i 2005, ble tildelt P2-lytternes romanpris. Den ble også nominert til Brageprisen og Ungdommens Kritikerpris, og romanen er solgt for utgivelse i Danmark. Romanene Farmor har kabel-tv/Videogutten utkom i 2006. I 2008 fikk han Stavanger kommunes kulturpris. Tore Renbergs bøker er solgt til fem land: Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland og Ungarn.

På 1990-tallet markerte Renberg seg som kritiker og litteraturformidler, bl.a. som redaksjonsmedlem i ”Vagant” og programleder for NRK2s ”Leseforeningen”. I 2004 debuterte han som filmmanusforfatter, med ”Alt for Egil”.

I 2008 skrev Renberg manus til filmen "Mannen som elsket Yngve". Denne ble sett av over 170.000 kinogjengere, vant fire Amanda-priser, blant annet prisen for beste norske kinofilm, og ble nominert til Nordisk råds filmpris 2008. Boka bak filmen er trykket i et opplag på 116.000. Høsten 2008 utkom tredje bok om Jarle Klepp, med tittelen Charlotte Isabel Hansen.For denne mottok Renberg Bokhandlerprisen."

Oppsummering av fordypningsoppgave

Fra nå av kommer jeg til å gi en oppdatering av hvordan det går med fordypningsoppgaven som jeg har begynt på. Dette ved at jeg gir legger ut en blogg om det hver uke. Nedenfor har jeg skrevet en liten oppdatering for denne uken.

Denne uken har jeg lest, lest og lest. Jeg har begynt på den siste boken som jeg har valgt; "Kompani Orheim" av Tore Renberg. Denne boken har jeg faktisk gledet meg til å lese etter alle de gode anbefalingene jeg har fått fra bibliotekaren på skolen. Etter hvordan hun beskrev handlingen, så er det en bok som jeg kommer til å like. Foreløbig har jeg bare lest 40 sider og til tross for at jeg ikke har lest så mye, virker boken veldig bra! Renberg skriver på en veldig fin måte som gjør innholdet "levende" og lett å lese. Ettersom jeg ligger litt etter på selve "lesingsdelen" av fordypningsoppgaven, har jeg begynt å skrive litt allerede. Jeg merker at jeg selv synes at jeg har påtatt meg en ganske utfordrende oppgave, fordi jeg ikke har helt klart å skrive en god innledning til teksten. Allikevel har jeg fått laget en relativt grei innledning som jeg kan finskrive etterhvert. Mitt mål til nesten "oppdateringsblogg" blir å lese enda mer og begynne å skrive en del på hoveddelen av fordypningsoppgaven.

Nynorskoppgave fra skrivedag i 2008

Idag fikk vi igjen nyeste nynorskoppgaven, som ble skrevet i 2008. Blant de oppgavene som var å velge imellom, valgte jeg følgende:
Oppgave 3:
"Tolk og samanlikn ”Byen” av Sigbjørn Obstfelder (1893) og ”Storbynatt” av Rudolf Nilsen
(1925). Korleis er dei to tekstane prega av tida dei er skrivne i?"


Jeg fikk karakteren 4/5 på oppgaven, og jeg forstod at det var en riktig karakter etter å ha sett kommentarene norsklæreren min, Ingunn, hadde skrevet. Forbedringspotensialet er der, både ved flere ordfeil og noen tolkninger av de to tekstene. Blant annet ser jeg de såkalte "generaltabbene" ved at jeg har skrevet "man" istedenfor "ein", og andre bøyningsfeil som "oppbyggningen" istedenfor "oppbygginga". Disse feilene er lette å rette opp i sammenlignet med de momentene som må endres i selve analysen av oppgaven. Jeg har litt vanskelig for å se alle symboler som kan være relevante og ser derfor dette som en utfordring. Dette gjelder spesielt diktet til Obstfelder, ettersom jeg på nåværende tidspunkt mener at jeg har funnet de symbolerene som er relevante. Samtidig vet jeg at jeg bør skrive litt mer om selve tidsperioden som tekstene er skrevet i , samt nevne litt mer om selve budskapet i Obstfelders dikt. I tillegg er avsluttningen min altfor kort, hvilket jeg er nødt til å jobbe grundigere med. Det er ofte slik at jeg gjerne skriver en for kort avslutning, som er med på å trekke karakteren ned. Etter min mening har dette med at man er ganske sliten på slutten av en intesiv økt med skriving.

Jeg ser fram til å se hvordan jeg klarer å endre på noe av innholdet og legge til en del momenter, slik at teksten blir enda bedre gjennomført. Målet mitt blir å oppnå en karakter rundt 5 til 6 ved å gjøre disse endringene!

"1964" av Ragnar Hovland

Liker du å lese om oppvekst? Da har jeg kanskje et hodt tips til deg! Boken "1964" (av Ragnar Hovland) er en veldig fin oppvekstroman som skildrer hvordan hverdagen til en 12-åring var på 1960-tallet. Den tar for seg temaer som familiekonflikter, død, forelskelse, press og ikke minst det å bli eldre. Boken er på riktignok på nynorsk, men det burde ikke stanse en fra å lese den! Den er i en lettlest form for nynorsk med få kompliserte ord og relativt korte kapitler, som gjør leseropplevelsen veldig god for den som ikke er så veldig glad i nynorsk! Boken er til å anbefales, ettersom jeg personlig synes den var bra. Under har jeg tatt med innledningen som står bak på boksen som en liten smakebit til handlingen:
Hovudpersonen i romanen er blitt like gammal som Bert Bobsey, den eldste Bobsey-tvillingen. Rundt han og familien skjer det dramatiske og kvardagslege ting, mystiske sekter gjer seg gjeldande, verda blir som ny, og draumar blandar seg med røyndommen. Sommaren 1964 blir den lengste i manns minne, brått skjer eit uforklarleg dødsfall, og mangt tyder på at året 1964 aldri skal ta slutt.

Godt nytt år!

Juleferien er over og et nytt år har startet! Skoleåret 2009 vil sannsynligvis by på mange nye muligheter og spennende utfordringer. Innlevering av særmenet begynner for alvor å nærme seg, men jeg føler at jeg er på god vei. Jeg har allerede lest ferdig to bøker og holder på med min tredje, siste roman. Boken jeg leste ferdig i juleferien var "1964" av Ragnar Hovland. Etter min mening var "Løp hare løp" litt mer spennende, til tross for at Hovland skriver veldig bra! Jeg har også endelig klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal skrive om; "hva er det som gjør oppvekstromaner så populære". Ved å ta med egne synspunkter, samt nevne flere eksempler fra de tre bøkene, tror jeg at oppgaven kan bli interessant å skrive.