skip to main |
skip to sidebar
Vi fikk idag oppgave om å velge en av oppgavene på Spenns nettsider. Nedenfor følger oppgaven jeg valgte, samt svarene på oppgaven:
Se og lytt til Michelle Obamas tale på Demokratenes landsmøte 25.august 2008. Les også kommentarene til og analysen av talen i Dagbladet.
a Hvordan innleder og avslutter hun talen? Har den et høydepunkt?
Michelle innleder talen med å fortelle om sin familie og ulike 
problemer som familien har klart og klarer seg igjennom.
b Hvilket hovedbudskap har Michelle Obama? Hva tror du er hensikten med talen?
Michelle har et hovedbudskap om å overbevise at hennes mann, Barak, er den beste presidentkandidaten til valget i USA. Selv tror jeg hensikten med talen er å styrke Baraks posisjon ved å skape troverdighet blant velgerne, samt også la velgerne kunne identifisere seg med hans verdier.
c Hvordan bruker hun etos, logos og patos?
Ethos (troverdighet og tillitt): Michelle skaper både troverdighet og tillit ved å sammenligne seg selv og sin familie med hver enkelt i publikum. Dette gjør hun ved å referere til at hun selv har gått og går igjennom vanskelige tider, samt at hun heller ikke har vokst opp i en lett tilværelse. Hun forteller store deler av sitt privatliv, hvilket gjør at publikum blir ”kjent” med henne, hvilket er med på å skape stor troverdighet.
Michelle forteller om sitt privatliv: ”I come here tonight as a sister, blessed with a brother, who is my mentor, my protector and my lifelong friend”.
Phatos (følelser): Michelle spiller mye på følelser i sin tale, både ved at hun lar publikum få vite om hennes problemer i livet og ved at hun nevner dagsaktuelle problemer. Spesielt bruker hun det ved å nevne sin far som har slitt med MS i flere år.
Michelle om faren sin: ”You know, but if he was in pain, he never lets on. He never stopped smiling and laughing.”
Michelle om sin barndom: ”And like my familiy they scrimped and saved, so that he could have the opportunities that they never had for themselves”.
Logos (fornuft): Michelle nevner også svært mange momenter både fra hennes barndom og dagsaktuelle temaer som appellerer til virkeligheten og dagens vanskelige situasjoner. Eksempler er følgende:
Michelle om verdiene som hun lært i sin barndom: ”That you treat people with dignity and respect, even if you don’t know them, and even if you don’t agree with them”.
Michelle om hennes og Baraks mål i livet: ”(And Barak and I set out to build lives guided by these values and pass them on to the next generation, because we want our children, and all children in this nation,) that the only limit to the height of your achievement is the reach og your dreams and the willingness to work hard for them”.
d Retoriske grep i talen
Metafor (betydningsoverføring): ”My dad was our rock”
e Karakterisering av hennes framføring (actio):
Michelle bruker en klar og sterk stemmebruk, og viser en troverdighet med sitt ansiktsutrykk. Hun bruker ikke hendene sine så mye når hun snakker, hvilket er med på at konsentrasjonen fokuseres på hennes budskap.
f Er dette etter din oppfatning en god tale? Hvilken effekt tror du den har på publikum?
Etter min mening er dette en god tale! Dette blant annet fordi hun henvender seg til arbeiderklassen på en meget utspekulert og bra måte. Hun balanserer de tre veiene til overtalelse (ethos, logos og pathos) og setter seg i et hver menneskets situasjon ved å referere til hvert av sine familiemedlemmer. Spesielt spiller hun godt på følelser ved å gå inn på sitt eget privatliv og lar folk vite at hun selv hadde en vanskelig barndom og at hun i dag også sliter med problemer. Hun setter seg selv dermed i publikums situasjon hvilket skaper et godt bånd innen troverdighet.
Jeg har valgt Camilla Collett som historisk person i den store språkdebatten vi skal ha på skolen. Etter hva jeg har lest, er det ikke mye informasjon å finne om Camillas syn på språkutviklingen og språkpolitikken på 1800-tallet. Jeg har derfor sett på hennes relasjoner til andre personer som kunne være med på å påvirke hva hun mente. Blant annet var Henrik Wergeland hennes fem år eldre bror, og Johan Sebastian Welhaven var en av de personene som hun var svært forelsket i under en periode.
I detbatten vil jeg legge opp til at Camilla (jeg) vil være enig i Wergelands syn på å ha et dansk-norsk språk, og være i mot landsmaalet (nynorsk). Samtidig vil jeg se meg enig i noe av det Welhaven ettersom at han ønsker noe av det samme som Wergeland.
Jeg (Camilla Collett) vil begynne med å nevne at landsmaal er basert på dialekter på vestlandet og landsbygda. Når det er flest folk i byene vil det jo sees som en selvfølge at det da er bedre at de utenfor de byene lærer seg det majoriteten i de største byene snakker. Jeg vil også argumentere for at det er liten sansynelighet for at landsmaal vil bli brukt! Ettersom at for eksempel elevene i skolen vil foretrekke å fortsette med det de lærer nå istedenfor å begynne på et helt nytt språk. Løsningen på dette vil jo da være riksmål ettersom det kun er en gradvis fornorskning av det danske. Det er bedre og lettere å tilvenne seg for elevene dersom vi endrer skriftspråket slik at det samsvarer med måten de selv snakker på. Jeg vil til sist også nevne at det er mange regler innen landsmaal som må pugges på nytt, hvilket kan være tungvint for mange å lære. I verste fall gidder ingen omstille seg fra dagens dansk til landsmaal heller. Itillegg er jo landsmaal kun et utdrag og en samling av dialekter rundt om i landet, så selv om de på bygda muligens skulle ta i bruk språket, så vil det allikevel bli en relativt stor omstilling for de det gjelder!
Dette såkalte lille utkastet beskriver altså hovedessensen av hva jeg kommer til å argumentere med. Selv ser jeg dette som en relativt stor utfordring ettersom jeg av erfaring ikke er så god til å finne gode argumenter og samtidig grunngi godt for argumentene. Så jeg er ganske spent og gruer meg litt, men ser allikevel fram til å bli "en erfaring rikere".
Jeg har nå tenkt en del på forfattere og type roman som jeg skal velge til fordypningsoppgaven. Jeg tror jeg vil satse på å velge tre oppvekstromaner isteden for tre krimromaner, hvor en av de tre bøkene er av Lars Saabye Christensen. En nærmere besluttning vil jeg sansynligvis ta når jeg har vært på litteraturhuset den 25.september, hvor temaet er oppvekstromaner.
Norsktimene de siste ukene har vært variert og godt strukturert. Å ha seks timer norsk på en dag er krevende og blir ofte kjedelig utover dagen. Derfor setter jeg pris på den variasjonen som har vært den siste tiden, hvor man gjennomgår noe for så å gjøre oppgaver, gruppearbeid og andre former for aktivitet relatert til undervisningen.
Så langt har jeg tenkt å lese tre krimialromaner med ulike forfattere. Sannsyneligvis vil jeg velge Unni Lindell og Jon Nesbø. Av disse tre vil jeg kanskje skrive en sammenligning i forfatterenes skriveteknikk og typiske trekk de bruker i sjangere.
Allikevel er jeg usikker på sjangervalget mitt, siden jeg egentlig ikke interesserer meg så mye innen teamet som inngår krim. Jeg burde egentlig velge et annet tema, som for eksempel kjærlighet. Noen som har noen forslag til eventuelle bøker jeg kan lese som omhandler kjærlighet?
problemer som familien har klart og klarer seg igjennom.
