Siste tentamen i bokmål før eksamen

I dag hadde hele norskklassen årets siste tentamen i bokmål. Selve tentamen var basert på en eksempeloppgave til eksamen, med fem oppgaver. Innen oppgavene kunne vi blant annet velge å tolke en eller flere tekster, skrive en artikkel basert på en tekst eller analysere et utdrag. Selv valgte jeg å tolke teksten "Forberedelsen" av Roda Ahmed, og ble svært fornøyd med resultatet. Av den grunn bestemte jeg meg for å legge det ut her, slik at eventuelt interesserte får muligheten til å ta en titt. God fornøyelse!

I denne oppgaven skal jeg tolke et utdrag fra romanen ”Forberedelsen” av Roda Ahmed. I handlingen møter vi hovedpersonen Zara som er norsk-somalisk og bor sammen med familien i Oslo. Boken er skrevet i 2008, og kan derfor være med på å belyse flere dagsaktuelle problemstillinger innen temaet innvandring. Selve utdraget skildrer et møte mellom Zara og en fremmed kvinne på en kafé. De fører en svært kort samtale, før damen plutselig må gå.
Utdraget blir fortalt av Zara, derav første persons personal synsvinkel. Miljøet er derfor skildret gjennom Zaras inntrykk av tilværelsen. Leseren kan for eksempel raskt forstå at det er høst ute, ved beskrivelser om store regndråper ute og blader som limer seg fast til asfalten. I tillegg blir leseren kjent med Zara gjennom hennes tanker og oppfatninger. Dette, sammen med en gjennomgående dialog, er med på å skape en fortellende fremstilling av handlingen. Bruken av dialog er også med på å gjøre innholdet variert og interessant å lese.

Religion blir nevnt allerede i de to første setningene av utraget; ”På fredager skulket jeg religionstimen med Bente Rasmus, og drakk café au lait på Java. Bente var katolikk og hadde aldri vært gift eller bodd sammen med andre enn kattene sine”. Dette kan være med på å presisere at religion eller tradisjon er et sentralt motiv i handlingen. Videre trekker hun også frem dagligdagse situasjoner som er med på å vise at hun er som en vilkårlig norsk ungdom; ”hjemme gikk det ikke an å være, for mor hadde sine dagligdagse raseriutbrudd”. En slik skildring er det mange som også kjenner seg igjen i, hvilket kan være med på å øke en viss leserinteresse for innholdet.
Temaet kan hovedsakelig være innvandrerbakgrunn og hvordan fordommer er med på å påvirke inntrykket av en person. Dette kommer svært godt frem i utdraget, både ved at kvinnen forteller hvor imponert hun er over norsken til Zara og ved hennes kommentarer om innvandring. Blant annet sier hun ”du er jo så godt integrert” og ”de fleste innvandrerforeldrene lærer vel ikke barna sine så godt norsk?”. Zara er også med på å fremheve dette ved sine beskrivelser av kvinnen på kafeen; ”før hun så på meg med beundrende blikk, som om jeg var den første innvandrerkvinnen som hadde gått på ski over nordpolen”. Det er også flere av Zaras beskrivelser som viser til at hun har innvandrerbakgrunn. Blant annet nevner hun hvordan en kvinne kan bli uren bare av å få et blikk fra en mann, at et kyss er nok til å gjøre kvinnen gravid og at ingen kan se at hun rødmer. Disse momentene er med på å forklare deler av hennes religiøse bakgrunn og at hun mest sannsynlig er mørk i huden. Zara ser også tilbake på en situasjon med moren som er med på å bekrefte antagelsene om at hun er av utenlandsk opprinnelse; ”Hvordan våget jeg å snakke henne imot? Jeg hadde latt meg manipulere av Vesten. Blitt fornorsket!”.
Som nevnt, kan en del av temaet også være hvordan fordommer er med på å påvirke inntrykket til en person. Først og fremt er det snakk om den fremmede kvinnen i utdraget. Leseren kan fort tenke seg til at kvinnen gikk bort til Zara for å virke hyggelig og motagende, men på en annen side er det mulig at kvinnen hadde andre intensjoner. Det er mulig at hun gjorde det kun for å vise de rundt seg at hun ikke har noe imot innvandrere. Samtidig tenker hun ikke etter før hun kommer med kommentarer og spørsmål som kan virke krenkende på Zara. Hun spør for eksempel om Zara har en kjæreste, noe som er svært personlig og går inn på den religionen eller tradisjonen som Zara praktiserer. På en annen side kan det virke positivt at kvinnen ikke antar at Zara er knyttet noe slikt, men at Zara ser på en kjæreste slik som mange andre nordmenn gjør. I tillegg virker også som om hun foretar en rekke antagelser før hun i det hele tatt vet noe om Zara. For eksempel virker det som hun antar at Zara ikke kan prate så godt norsk og at hun ikke praktiserer morsmål hjemme. Alt dette er med på å vise at man lett kan anta at en person ikke er norsk på bakgrunn av den hudfargen man har, og at man da antar at innvandrere ikke snakker godt norsk. Det viser også at mange har lett for å kalle en person med en annen hudfarge for innvandrer, til tross for at personen er født i Norge.
I denne tolkningen har jeg hatt hovedvekten på selve temaet i utdraget. Det er tydelig at Zaras innvandrerbakgrunn preger handlingen, og det vises til flere momenter hvor man forstår at hun er av utenlandsk opprinnelse. Samtidig skildrer handlingen en problemstilling hvor antagelser er med på å skape et generelt skille mellom norske borgere og innvandrere. Det viser til hvordan hudfarge bestemmer mye av ens bakgrunn og de meninger som blir tatt om en person med en annen hudfarge. Jeg tror budskapet i utdraget er om at man ikke skal dømme en person før man faktisk kjenner han eller hun. Man skal heller godta hver og en for den personen de er og ikke den hudfargen, opprinnelsen, tradisjonen eller troen har.