Diktoppgaver og sammenligning

Forrige norskøkt fikk vi en del oppgaver relatert til dikt, samt en sammenligningsoppgave. Ettersom vi enten kunne levere den på it's learning eller på blogg, valgte jeg selfølgelig bloggen!
I forbindelse med oppgavene, måtte vi lese de to diktene "Dette lille diktet smisker" (av Gro Dahle) og "Jeg er et dikt" (av Inger Hagerup). I tillegg skulle vi sammenligne de to diktene, ved å se på forskjeller, likheter og kjennetegn. Nedenfor har jeg lagt ut oppgavene.

Tett på tekst-oppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Sanseopplevelser preger diktet. Gi eksempler på dette.
Eksempler:
- "Slik slikker diktet deg i øret for å gjøre seg lesbart"
- "at ordene er kyss, lette streif av munn mot håret ditt"
- "hvordan de smelter blikket ditt"

Hva menes med at "dette lille diktet smisker"?
Med "dette lille diktet smisker" menes det kanskje at diktet prøver å gjøre seg lesbart. Dette beskrives gjerne gjennom de sanseopplevelsene som er beskrevet i diktet (se eksemepler over).

Hvilke assosiasjoner gir metaforene i diktet?
Metaforene gir assosiasjoner til to mennesker, hvor den ene prøver å smiske med (friste) den andre.

Hvordan tolker du spørsmål i siste strofe?
At man gjerne stiller seg kritisk til smisking, uansett hvilken sammenheng det skulle forekomme i. Man antar gjerne at det er noe mer bak.


Refleksjonsoppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Dette er et metadikt. Hva menes med det?
At diktet er om et dikt.

Hvorfor smisker diktet med leseren, tror du?
For at leseren skal få lyst til å lese diktet.

Er dette er erotisk dikt?
På den ene siden kan dette kalles et erotisk dikt, både gjennom beskrivelser som "åh elskede", "sprer seg ut på lakenet" og "slik slikker diktet deg i ørene". Bruken av ord som elskede, slikke, kyss og lepper assosieres ofte med noe som er erotisk. Spesielt kan det tolkes slik dersom man bytter ut "ordene" med "han" og "hun". På en annen side behøver ikke diktet kalles erotisk, gjennom at man kan tolke det som overdreven beskrivelse av et "dikt".

Sammenligning av "Dette lille diktet smisker" og "Jeg er et dikt"
"Dette lille diktet smisker" er hentet fra Klassekampen (2008) av Gro Dahle, og "Jeg er et dikt" er hentet fra Jeg gikk meg vill i Skogen (1939) av Inger Hagerup. Først og fremst er de to diktene bygd opp forskjellig. Dahles dikt har en fri verseform, mens Hagerups dikt består av seks vers med to verselinjer. I motsetning til Dahle, bruker Hagerup også enderim i alle versene, hvor det siste ordet i den første verselinjen rimer på det siste ordet i den andre verselinjen; Handlingen i diktene er svært motsatte, til tross for at begge diktene omhandler et dikt (metadikt)*. Mens Dahle skriver om et dikt som ikke ønsker å bli husket eller hørt, skriver Hagerup om et dikt som "smisker" til seg oppmerksomhet. Det brukes også mer dristige og erotiske beskrivelser i "Dette lille diktet smisker", som gjør at "diktet" blir beskrevet som mer utadvendt enn diktet i "Jeg er et dikt". Dahle har i tillegg brukt en rekke metaforer i diktet; "legger seg til rette for deg på arket, sprer seg ut på lakenet". Dette er med på at diktet relaterer til noe annet enn bare et dikt; om en person som på en måte forfører en annen person.
Til slutt kan det nevnes at de to diktene er skrevet mellom et svært stort tidsrom (1939-2008). Dette, sammen med fast verseform og rim, kan være med på at Hagerups dikt virker mer tradisjonelt enn Dahles.

* Et metadikt er et dikt som handler om et dikt.

Tett på tekst-oopgaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. Kva for motstridande kjensler kjem til uttrykk i diktet?
Både lykke i form av å ta forsiktig i håret til personen og hat i form av å ville kvele personen kommer frem i diktet.

2. Kvar i diktet snur stemninga? Kva for ord får deg til å skjøne det?
Diktet snur i tredje vers i følgende setning; "lyfte på håret og kysse deg i nakken, eller plutseleg stramme til".

3. Tolk biletet "blødande meldi" frå tittlen og frå siste verselinje.
"Blødande meldi" kan beskrive en sang som er ødelagt eller skadet (fordi melodien blør). Det siste verset kan kanskje relatere til dette ved at det forklares at en person blir kvelt og mister pulsen. Dette kan dermed også gjelde for en sang eller melodi, fordi den kan oppleves som ødelagt eller skadet dersom den ikke har en takt eller et tempo.

Refleksjonsoppaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. I innleiinga til diktet finn vi eit sitat frå tv-serien Twin Peaks (1990) av Davis Lynch. Lynch(f.1946) er ein amerikansk regissør som er kjend for å lage eksperimentelle filmar. Dei erofte ugyggelige og marerittaktige. Nokre av dei mest kjende er Blue Velvet (1986) og Wild at Heart (1990). I TV-serien Twin Peaks krinsar handling i alle dei 20 episodane rundt det brutale mordet på den 18 gamle Laura Palmer.

a) Kva får du ut av Lynch-verset i innleiinga? Gir det meining til sjølve diktet?
Lynch-verset kan på en måte beskrive at man har et valg om å velge to forskjellige verdener. Den ene verdenen kan da for eksempel være den gode mens den andre verdenen er den onde. Dette kan gi mening til diktet, ved at hovedpersonen i diktet har valget om å ta lett i håret (det gode) eller kvele (det onde)den andre personen.

b) Tolkar du diktet annleis etter å ha lese Lynch og Twin Peaks?
Egentlig ikke, ettersom jeg i utgangspunktet kunne se at det var et valg mellom å gjøre noe godt eller noe vondt.