Vikarbesøk og videre innføring i dialekter

I dag var studenten Ane vikar for Ingunn. Vi fikk vite at hun var fra Gudbrandsdalen, noe som var svært relevant til temaet om dialekter. Ane ga klassen en videre innføring i dialekter, og tok for seg de fem siste målmerkene; bløte konsonanter, ikkje- ikke- inte - ente, sterke og svake hunkjønnsord, personlig pronomen og andre mindre målmerker. I tillegg fikk vi en del oppgaver som var relatert til temaet. Oppgavene har jeg lagt til nedenfor, for å vidreformidle litt fakta om dialekter.


Tett på tekst side 275.

1. Hva er dialektologi?
Dialektologi er studiet av ulike dialekters språksystem, likheter og forskjeller. Dialektologi kan også kalles målføregransking.

2. Hvilke fire hovedgrupper kan vi dele de norske dialektene i?
- Nordnorsk
- Vestnorsk
- Østnorsk
- Trøndersk

3. Hva menes med prosodi innenfor språkvitenskapen?
Prosodi i språkvitenskapen menes med de ulike lyders og stavelsers lengde, styrke, hørlighet og tonehøyde.

4. Hvilke prosodiske trekk er nevnt i dette kapitlet, og på hvilken måte kan disse trekkene være med på å skille talemålsvarieteter fra hverandre? Gi eksempler.
Tonelag (tonem), setningsmelodi og trykk er nevnt som prosodiske trekk i kapitlet.
Disse kan skille talemålsvarietetene fra hverandre gjennom at de har sitt særtrekk, som også gir en indikasjon på hvilket geografiske sted akkurat det særtrekket er fra.
For eksempel:
- Innen setningsmelodi eller intonasjon, er det snakk om melodiene i hele ytringer,og ikke i enkeltord som med tonelag.
- Innen tonelag, skiller man mellom tonem 1 og tonem 2. Dette betyr at det finnes ord som bare kan skilles fra hverandre på grunnlag av tonem. Eksempler på dette kan være biter (1: han biter, 2: flere biter), bønder (1: flertall av bonde, 2: flertall av en/ei bønne) og fryser (1: jeg fryser, 2: en fryser). Det finnes flere dialekter som mangler tonem, som områdene rundt Bergen, deler av Nord-Troms og Finnmark og Midt-Helgeland i Nordland.
skiller man mellom høytone (trykksterk stavelse har høyere tone enn trykksvak) og lavtone (trykksterk stavelse har lavere tone enn trykksvak). Hovedsakelig er det da Vestlanden og Nord-Norge at man har høytone, og Østlandet og Trøndelag som har lavtone.
- Innen trykk er det i hovedsak rotstavelsen som har hovedtrykket. Unntaket er fremmedord/låneord der det tradisjonelt har vært slik at en del dialekter henter inn fremmedord etter samme system som hovedregelen (fremmedord går også hovedtrykket på rotstavelsen). Dette gjelder spesielt på Østlandet. Det er vanlig at slike ord har samme trykkfordeling som språket de er hentet fra, når det er snakk om vestnorske og nordnorske dialekter.

5. Forklar disse begrepene, gjerne med egne eksempler:
Retrofleks – Betyr å bøye tilbake. Retroflekse språklyder lages ved at tunga bøyes bakover og deretter slås raskt framover i ganen. Eksempler på dette kan være tjukk l og når konsonantene d, n, t, l eller s uttales sammen med r eller l, slås sammen til en retrofleks lyd.
Bløte konsonanter – Menes med konsonantene p, t og k,som langs kysten på Sør-Vestlandet og Sørlandet uttales b, d, og g når de kommer etter en lang vokal. For eksempel sier man i disse dialektene tab, mad og kage der man ellers ville sagt tap, mat og kake.
Palatalisering – En palatal lyd kan for eksempel være en l eller en n som får en j-lignende klang. Man sier derfor mange steder i Norge mainn og haill i steder for mann og halv. Palatalisering finnes hovedsakelig i trøndersk og nordnorsk.
Apokope – Menes med bortfall av vokal eller stavelse i slutten av et ord. For eksempel sies det i Nordland: vil du vær med ut og lek.
Senking – Forekommer i ord som før hadde i, y , e, u eller o. For eksempel: fisk – fesk, kyss – kjøss, hest, hæst.

Tett på tekst side 278.

1. Hvordan kan måten vi snakker på, si noe om hvem vi ønsker å være?

Måten man snakker på er en del av ens identitet, og er derfor med på å fortelle hvem man er. I vennegjenger snakker man ofte samme dialekt, som gir en tilhørighet til hverandre. Det gir en form for samhold i gjengen, og viser kanskje at man ønsker å være en del av den gjengen. De som ikke har samme dialekt, men ønsker å være i samme gjengen, endrer kanskje sin dialekt for å kunne bli med i fellesskapet.

2. Hva er etnolekt og multietnolekt?
Etnolekt – En talemålsvarietet som er avgrenset til én eller flere etniske grupper.
Multietnolekt – En talemålsvarietet som inneholder elementer fra flere språk.

3. Forklar begrepet sosiolingvistikk.
Sosiolingvistikk er når sosiale faktorer spiller inn i talemålsstudier, slik som da man på 1970-tallet begynte å studere den språklige variasjonen som finnes mellom ulike sosiale grupper og mellom enkeltindivider.

4. Nevn ulike grunner til at folk endrer talespråket sitt.
Talespråket er gjerne knyttet til hvordan man er og oppfører seg, er ofte knyttet til andres holdninger og hvordan andre reagerer på væremåten til hverandre. Ofte ønsker man å ”passe inn i mengden” eller ”bli godt likt”, og endrer dersom talespråket etter den gruppen, den personen eller de personene som er aktuelle. Noen velger kanskje å endre dialekt for å få flere venner og andre velger det for å få et bedre inntrykk på arbeidsmarkedet.