Dialekter

I dag begynte Ingunn på en generell innføring i dialekter, hvor hun gjennomgikk de fem første målmerkene. Nedenfor har jeg derfor lagt ut hovedpunktene som man burde bemerke seg for hver av målmerkene:

1. Tonefall

Man snakker ofte om en to-deling av de norske dialektene: østnorsk og vestnorsk. Østnorsk regnes da innen Østlandet og Trøndelag (inklusiv Nord-Møre), mens vestnorsk regnes innen Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge. To-delingen er basert på tonefallet, høytone og lavtone. Høy- og lavtonemål sier derfor noe om forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk. Høytonemål forekommer i vestnorsk (sør, vest og nord) hvor man begynner høyt og ender lavt. Lavtonemål forekommer derfor i østnorsk (Østlandet og Trøndelag) hvor man begynner lavt og ender høyt.
Trykkplasseringen i ord indikerer også forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk. For eksmepel legges trykket forskjellig i ord som banan og stasjon. I vestnorsk ligger trykket på siste stavelse (staSJON) og i østnorsk ligger ofte trykket på første stavelse i østnorsk (STASjon).

2. Infinitivsendinger

Innen infinitivsendinger deles det opp i to deler; en del med østnorsk og trøndersk, og en del med vestnorsk og nordnorsk.

De østnorske og trønderske dialektene har to infinitivsendinger, som gjerne kalles kløyvd infinitiv.

Det heter da i disse dialektene:

å kaste, å væra (østlandsk).

I trøndsk heter det

å kast, og å vårrå

De vestnorske og nordnorske har derimot bare én infinitivsending; enten a-infinitiv eller e-infinitiv.

Oversikt: infinitivsendinger og endinger i svake hunkjønnsord

a-mål	-å dansa	-å væra/å vera	-ei jenta
e-mål	-å danse	-å være/å vere	-ei jente
apokope- mål	-å dans	-å vær	- ei jent
Kløyvd infinitiv	-å danse	-å væra/værra	-ei jente
Kløyvd infinitiv med apokope og jamning	-å dans	-å værra/ vårrå	-ei jent

3. Tjukk eller tynn l
Det skilles mellom tjukk og tynn l. Tjukk l er en retrofleks (betyr bakoverbøyd) lyd, fordi man må bøye tungen bakover og oppover når man skal uttale lyden. Tungen skal da bøyes et godt stykke bakover i munnen, for så å gjøre et raskt slag framover.
Det er Østlandet (utenom Fredrikstad, Halden-området), Trøndelag, Nordland (ca opp til Bodø) og Bardu/Målselv som har denne lyden. I ytterkantene av området for tjukk l (dvs. Nordmøre og nordre Gudbrandsdal og Bodøområdet, samt nedre Telemark) har bare tjukk l av vanlig l, rd uttales da som rd.

4. Palatalisering

Palatalisering kommer fra det latinske ordet for lyder som blir dannet med tunga hevet mot palatum; det vil si den harde ganen. Når vi presser oversiden av tungen mot ganen i ordet all, blir uttalen omtrent allj. Palatalisering vil si at det kommer en j-lyd i uttalen av ll,nn,dd og tt. Ordet mann blir mannj, ball blir ballj redd blir reddj og nytt blir nyttj. Spesielt er det nn og ll som blir palatalisert.

MAn snakker ofte om full og delvis palatalisering. Områdene med delvis palatalisering deler Norge på en måte på tvers, hvor man finner målmerket nord for Sognefjorden og nordover, samt rundt Mjøsa. Trøndelags-fylkene og Nordland er områdene med sterkest palatalisering, hvor man snakker om full palatalisering

5. Rulle r og skarre r

Størstedelen av Norge har en r-lyd som ruller, såkalt rulle-r. Lyden dannes ved at tunga vibrerer mot baksiden av tennene etter at man har plassert tunga fram mot fortennene.Langs kysten, fra Tvedestrand i sør til Florø i vest, blir r-lyden dannet ved at bakre del av tungen berører den bløte ganen, og det dannes en "skarrende" friksjonslyd, saåkalt skarre-r.