Glogg om Tom Ford

I uke 48 hadde vi som nevnt kveldsøkt, hvor en av oppgavene var å skrive om en valgt person, hvor en av alternativene var å lage en "Glogg" om personen. Dette gjorde jeg og valgte Tom Ford som min person. Nedenfor ser du min Glogg ( http://alexandramadelene.glogster.com/Tom-Ford/ )

Hjemmeoppgave til torsdag 3.desember

Siden Ingunn skal til USA på seminar, har norskklassen hatt en dag med kveldsskole og fått en hjemmeoppgave. I hjemmeoppgaven måtte jeg ført se igjennom tre presentasjoner som var relatert til oppgaven:
- Om kildekritikk
- Om å hente informasjon
- Om riktig kildehenvisning

Videre skulle jeg skrive en eksempeltekst, velge en tekst fra nettet og en tekst fra en bok, samt svare på noen spørsmål realtert til dette. Jeg valgte en av reportasjene på VG Nett og boka Løp Hare Løp (av Harald Rosenløw Eeg) Nedenfor er svaret på min oppgave. Spørsmålene står først og deretter kommer svarene "innbakt" i eksempelteksten.

1. Velg ut noe fra begge tekstene som du vil bruke.
2. Lag et direkte sitat innfelt i brødteksten din (i dette tilfellet eksempelteksten).
3. Lag et blokksitat.
4. Lag et indirekte sitat fra en av tekstene. Du må legge ved den delen av teksten som du har sitert.
5. Flett inn noe av det som står i kildeteksten slik at det ikke er ren omskrivning (parafrase). Legg ved kildeteksten. Angi kilden som fotnote.
6. Lag fullstendig kildeliste.
7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder - eller ikke.
9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen. Inkluder en refleksjon omkring kildebruk - hva er viktig, og litt om hvordan det kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.

Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat.

Dette avsnittet viser hvordan jeg skriver direkte sitat, hvor jeg begynner med et direkte sitat fra romanen og så et direkte sitat for nettsiden. I romanen Løp Hare Løp beskriver Harald Rosenløw Eeg hvor forelsket hovedpersonen er: " Jeg drømmer om henne hvert sekund. Jer ser henne hvor enn jeg snur meg." ( Eeg 2008, side 117). I virkeligheten drømmer vi om alt annet enn kjærlighet. Derimot bekymrer vi oss mer for prisstigning på viktige varer som hører med til julen. For eksempel skriver Kristian Holli på VG Nett at lussekattene stadig blir dyrere: "Prisen på det eksklusive krydderet safran har skutt i været. Det betyr dyrere lussekatter til Lucia-dagen 13. desember." (Holli 2008). Nedefor har jeg skrevet et blokksitat fra romanen og et blokksitat fra nettsiden.

Jeg drømmer om henne hvert sekund. Jer ser henne hvor enn jeg snur meg. Hva om Marita
sitter og ser på dette et sted? Hunser det samme som meg nå, uansett hvor hun måtte
være. Alle ser på dette. Vi holder hverandre i henda. Millioner av mennesker. En uendelig
kjede electric boogie. ( Eeg 2008, side 117)

I det norske kjøkkenet er safran mest brukt i lussekattene til jul. I en porsjon som gir deg
30 lussekatter beregner man cirka ett gram safran. Dermed er sjansene til stede for at
julegavene ikke må kuttes helt ut til tross for at safranen er blitt dyrere. (Holli 2008)

I dette avsnittet har jeg først laget et indirekte sitat for så å gjenta sitatet med noe av det som står i kildeteksten (slik at det ikke blir ren omskrivning) . På VG Nett skriver Kristian Holli om hvordan ødelagt safranproduksjon kan være med på å gjøre lussekatter i Norge dyrere. I neste setning kommer gjentakesel av de indirektet sitatet, med endringer slik at det ikke er helt omskrevet. På VG Nett skriver Kristian Holli om hvordan alvorlig tørke har ødelagt store deler av safranavlingen i Iran, som kan være med på å gjøre lussekatter i Norge dyrere. ¹


Nedenfor følger en fullstendig kildeliste:
Egg, Harald Rosenløw (2008): Løp Hare Løp, Aschehoug

Holli, Kristian (2008): "Lussekattene blir dyrere",
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=544783 Lastet ned 02.12.2008

¹ Holli, Kristian (2008): "Lussekattene blir dyrere",
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=544783 Lastet ned 02.12.2008


Av det jeg gjorde ovenfor synes jeg egentlig ikke at det var noe som var bemerkelsesverdig "vanskeligst", men jeg synes at det var ganske vanskelig å sette alt sammen til én enkelt tekst. Dette fordi jeg samtidig skal kunne forklare hva jeg gjør, slik at den som leser dette innlegget skal få en forståelse for hvordan jeg har utført oppgavene. Ellers var alle oppgavene greie ettersom det sto godt forklart på de nettsidene vi hadde fått oppgitt som var relatert til oppgaven.

Når det kommer til å begrunne om kildene er pålitelige eller ikke, kan jeg med en gang bekrefte at romanen er pålitelig. Dette først og fremst ved at fortfatteren selv har skrevet (enten det er diktet opp eller delvis sant) innholdet, som bekreftes gjennom at boken høyst sannsynlig har gått igjennom en del avtaler med forlaget (Aschehoug) som videre har godkjent at boken kan trykkes. Nettsiden kan man derimot være kritisk til. Dette blant annet fordi inneholdet er svært kort og at forfatteren kun refererer til tre kilder, hvorav kun én er faktarelatert til hovedemnet. Forøvrig er denne kilden heller ikke helt sikker vet at det ikke er oppgitt noen faktabaserte kilder nettsiden.

Oppsummering
Jeg har lært mye ved å gjennomføre de ovenstående oppgavene. Blant annet er det svært nyttig å ha inne de forskjellige begrepene (f.ekst indirekte/direkte/blokk sitat) og vite bruken av de. Spesielt kan dette være nyttig ved eksamen eller ved et tilfelle hvor man ønsker troverdige og oversiktlige kilder.

Norskklubben?

I norskøkten begynte vi med gruppearbeidet til det litteræret programmet idag. Jeg ble i gruppe med Linn Caroline Walle, Sara Adpolphson og Maren Nordal. Vi bestemte oss for å lage et TV-program, basert på Torsdagsklubben (som går på tv2). Hovedtemaet vårt skal være humor, og vi kommer til å bruke Dagfinn Nordbø som eksempel på en forfatter som nytter seg av humor i sine tekster. Vi kommer også til å prøve å få innslaget til å bli ganske morsomt ved å bruke bilder, film og musikk.

Litterært program

I norskøkten på torsdag 26.november skal vi begynne med et grupperarbeid hvor vi skal lage et litterært program. Siden det må være innen et skjønnlitterært emne, kunne jeg godt tenke meg å velge et bok basert på humor for deretter å lage en presentasjon som inneholder en praktisk del og en informativ del. Den informative delen tenkte jeg kunne være en saklig presentasjon om generellt hva boken handler om og hva som er med på å "sette" boken i akuratt den sjangeren som er gitt. Den praktisk delen tenkte jeg at kunne utføres ved at gruppen som helhet framførte et utdrag fra boken, som kunne være et godt eksempel på en av de humoristiske elementene i boken. Dette fordi det kanskje kan være med på å fenge publikum mer, selv om det kan være krevende å finne et utrag som hele publikumet vil synes er morsomt (alle har jo ikke samme humor). Et mål vil isåfall være å få flertallet i publikum til å synes det er underholdende. Alt dette kommer også litt ann på om gruppen synes dette høres interessant ut, hvilket jeg håper på.

"Det moderne prosjektet", "Det moderne gjennombruddet" og "Modernisme"

I forrige norskøkt fikk jeg i oppgave å definere og forklare hva som er likt og ulikt mellom "Det moderne prosjektet", "Det moderne gjennombruddet" og "Modernisme". Nedenfor har jeg gjort dette ved å først forklare litt om hver av de enkelte begrepene (eller periodene) for deretter å avslutte med en konklusjon om noe av det som er likt og ulik. Jeg har også tatt noe direkte i fra læreboken som jeg mener var svært relevant. Jeg har markert dette ved å sette det i kursiv.

"Det moderne prosjektet"
Det moderne prosjektet betegnes ofte med den samfunnsutviklingen og det tankesettet som i de siste 400 årene har vært dominerende i Vesten.
Spesielt er det moderne prosjektet kjennetegnet med de tre ordene frihet, fornuft og framskritt:
- Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
- Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
- Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Bærebjelken i det moderne prosjektet har hovedsakelig filosofen Francis Bacon som på 1600-tallet sa at "kunnskap er makt". Helt frem til idag har det moderne prosjektet vært preget av optimisme , både ved at samfunn og levestandard har hatt en stor utvikling og ved en økende frihet og medbestemmelse i samfunnet. Blant annet var den industrielle revolusjonen sammen med teknologisk framgang med på drive utviklingen fremover. Andre faktorer som den amerikanske og franske revolusjonen var også med i selve drivkraften i det moderne prosjektet.

"Det moderne gjennombruddet"
Det moderne gjennombruddet eller også kalt "gullalderen", ble hovedsakelig innledet da den danske litteraturkritikeren Georg Brandes holdt en forelesning i 1870, hvor han insisterte på at kunstnere, fra og med da, skulle «sette problemer under debatt». En mer realistisk litteratur preger denne perioden og det ble svært viktig å drøfte flere forskjellige samfunnsproblemer.
Sentrale ig berømte forfattere i perioden var blant annet Jonas Lie, Alexander Kielland, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

"Modernisme"
Modernisme er et begrep som gjerne brukes i sammenheng med den kunstneriske og litterære perioden, modernismen, som fant sted på slutten av 1800-tallet.
Til tross for at den mordernistiske bevegelsen er svært mangfoldig og til dels motstridene, er følgende kjennetegn verdt å merke seg:
- Sammenbrudd: Tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
- Dekandanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmantering: virkeligheten er flertydig og splittet
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Originalitet: nei til det gamle og ja til det nye

Modernismen henger egentlig godt sammen med det moderne prosjektet, ved at modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet" (det moderne prosjektet). Blant annet vises dette ved at diktere og forfattere heller beskriver hvordan verden oppleves, isteden for å beskrive hvordan den burde være.


På den ene siden er alle de tre periodene sterkt knyttet til en utvikling innen samfunnslivet som beveger seg mot det moderne. Å sette ulike temaer under debatt er svært viktig, samtidig som man ønsker å fremme hvordan verden faktisk er og oppleves. På en annen side, viser de tre forskjellige slags "perioder" i utviklingen mot det moderne, hvor hver av de har hvert sitt særpreg. Som nevnt, begynte man for eksempel i "modernismen" å beskrive hvordan verden faktisk var, til forskjell fra "det moderne prosjektet" hvor man beskrev hvordan verden faktisk burde være. De tre periodene viser derfor en slags utvikling i seg selv, hvor man i "det moderne prosjektet" begynner å tenke fremover og på hvordan man kan modernisere samfunnet, for så å gjøre det til et faktum av at samfunnet moderniseres i "det moderne gjennombruddet", mens det i "modernsimen" er viktig å få fram hvilke problemer man har til dags dato, hvor ordet modernisme blitt et mer vanlig begrep.

Henrik Ibsen og Rosmersholm

I dag fikk jeg fem oppgaver som hovedsakelig handlet om Henrik Ibsen og Rosmersholm. Nedenfor har jeg samlet tre av oppgavene til en større oppgave.

Henrik Ibsen ble født 1828 i Skien og blir ofte omtalt som det moderne dramaets far. Han har påvirket en rekke kunstnere, hvor man blant annet kan nevnet George Bernard Shaw, Oscar Wilde og James Joyce. Etter William Shakespeare, er han den nest mest spilte dramatikeren i verden, og blant hans storverk kan Peer Gynt, Et Dukkehjem og Folkefiende nevnes som noen av de mest kjente.
Mange plasserer Ibsen i den realistiske og moderne perioden i litteraturhistorien, og han er ganske sentral i flere av synene som inngår i "det moderne gjennombruttet".
Ibsen døde 1906, men hans inntrykk og litterære verk er fremdeles svært sentrale idag. Dette ved at han tok opp flere problemstillinger og påstander som brøt med flere av de såkalte "normene" om hvordan kvinnen og samfunnet skulle være på den tiden.

Ibsens forfatterskap deles gjerne i fire faser.
- 1850-1863: De nasjonalhistoriske dramaene'
Catilina (1850)
Kjærlighedens Komedie (1863)
Kongs-Emnerne (1863)

- 1864-1878: De store idédramaene
Brand (1866)
Peer Gynt (1867)
De unges forbund (1869)
Samfundets støtter (1877)

Innimellom hviler Ibsen ut med to komedier med samfunnssatirisk brodd, De unges forbund 1869, og Samfunnets Støtter 1877.

- 1879-1886: Borgelige samtidsdramaer og realistiske dramaer
Et Dukkehjem (1879)
Gengangere (1881)
En folkefiende (1882)
Vildanden (1884)

- 1886-1906: Psykologiske dramaer
Rosmersholm (1886)
Fruen fra havet (1888)
Hedda Gabler (1890)
Bygmester Solness (1892)
Lille Eyolf (1894)
John Gabriel Borkman (1896)
Når vi døde vågner (1899)

Henrik Ibsens dramaer kjennetegnes ofte av "den retrospetive metoden", som innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer ruller opp og fram mot en avklaring. Rosmersholm er et svært sentralt verk innen bruk av "den retrospektive metoden". Dette er blant annet gjennom at eieren av Rosmersholm, Rosmer, først får vite at hans kone (Beate) er død av ulike årsaker, men får senere vite at det ikke var derfor hun døde. Dette skjer gjennom at han i begynnelsen får vite at Beate drunket seg i en foss på grunn av sinnssorg over å ikke kunne få barn og dermed ikke ha mulighet til å føre Rosmersslekten videre. Underveis blir flere samfunnskritiske emner satt under debatt som er med på å gi ytterligere oppklaringer. Blant annet innleder han et forhold til Rebekka West (en bekjent av Beates bror, Kroll) som er med på å få han til å vurdere å gå tilbake til et tidligere politisk engasjement. Videre forstår etterhvert Rosmer (hovedpersonen) at Rebekka hadde manipulert Beate til å tro at hun (Rebekka) var gravid med Rosmer, hvilket da var den opprinnelige grunnen til at Beate tok livet av seg.
Avslutningsvis blir det også oppklart at pleiefaren til Rebekka, er hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun om at hun indirekte tok livet av Beate. Helt til slutt frir Rosmer til Rebekka, men Rebekka avstår frieriet. De to kaster seg så i fossen på det samme stedet som Beate gjorde.

"Jeg ser"

Idag fikk jeg i oppgave å skrive litt om diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder. Temaet i diktet er fremmedfølelse, som kan ligne litt på den fremmedfølelsen mange får når noe er annerledes enn det man er vant til. Spesielt kan man nevne den fremmedfølelsen som sannsynligvis folk følte etter industrialiseringen på slutten av 1800-tallet. For før industrialiseringen og videre modernisering, ble man som regel karakterisert på hvem man var ut ifra navnet sitt, og hvilke foreldre man hadde. Derimot ble dette annerledes etterhvert som moderniseringen av samfunnet tro til, hvor det ble vanelig at man for eksempel ble karakterisert etter hvilket yrke man hadde, hvor rik man var eller hvilke ting man hadde. Dette er veldig sentralt for den tiden som Obstfelders dikt ble skrevet.
I diktet bruker Obstfelder flere virkemidler, derav hvordan diktet er bygd opp og bruk av symboler. Diktet har ni strofer med verselinjer i et mønster som gjentar seg tre ganger; første strofe har tre verselnjer, andre strofe har to og tredje trofe har en verselinje. Obstfelder bruker også flere symboler i diktet, som relaterer til fremmedfølelsen man hadde rundt 1890-tallet. For eksmepel kan "de høye huse" være anonyme boligblokker og vise til en miljøforandring og at folk flytter inn til de store byene. Han nevner også "fjerne kirketårn", som på en måte sier noe om at man fjerner seg fra religion. "De gråblå skyer" og "solen blir borte" kan også vise til forurensing og at den varmen og tryggheten som mennesket føler, blir borte. Dette diktet er et av Obstfelders menst kjente, med god grunn. Selv synes jeg diktet er veldig godt skrevet, ettersom at man lett forstår en del av symbolbruken hans, og at han klarer å få frem noe av den fremmedfølelsen mange sikkert følte på den tiden det ble skrevet.

Relaterte linker:
http://www.brekkeby.vgs.no/norsk/vestol/jegser.htm
http://www.christopher.no/litteratur/jeg.htm

"Ballstemning"

Til norsktimen 30.okotber fikk jeg i oppdrag å lese en av tekstene på s.315-342 i læreboken Spenn. Jeg satt meg ned og leste igjennom alle historiene i dag, og bemerket meg spesielt novellen "Ballstemning" av Alexander Kielland. Denne novellen handler om en svært fattig jente som holder til i byen Paris i Frankrike. I en alder av 14 år blir hun oppdaget på gata av en rik mann som tar henne med seg hjem, og gir henne både husly og en god skolegang ved en av de beste klosterskolene i landet. Etterhvert gifter mannen seg med denne jenta på tross av stor aldersforskjell. Jenta stortrives i de gode omgivelsene, men strever med nattesøvnen på grunn av mareritt om forferdelige hendelser fra barndommen. En dag drar hun på ball til den russiske ambassadøren. Når hun er like ved hotellet får hun øye på alle tilskuerne som er samlet rundt for å se på begivenheten. Etterhvert skammer hun seg over å sitte i vognen og se utover tilskuerne, ettersom hun selv har vært der og ser mange kjente ansikter. Etter å ha ankommet på festen, danset og ført en lengre samtale med sin mann, beslutter hun å forlate festen i skam over at hun selv opprinnelig tilhørte en lavere "klasse".
Novellen relaterer svært godt til det moderne gjennombruddet ved blant annet å vise flere negative sider ved samfunnet på den tiden. Temaer som kvinners stilling i ekteskapet og klasseforskjeller er spesielt sentralt.

Oppgave om Charles Darwin

I forrige norsktime fikk vi beskjed om å velge en av tre alternative oppgaver. Jeg valgte oppgaven hvor jeg skulle lese et utrag av "Om opphavet til artene" av Charles Darwin i lærebokken spenn (s. 296-298). Videre skulle jeg gi en kort forklaring på Darwins betydning for historien, samt hva han mente med individuell variabilitet, naturlig utvalg og kampen for tilværelsen. Til slutt skulle jeg reflektere over hvorfor darwinismen fikk så stor betydning for vitenskap, kunst og litteratur, og hvordan darwinismen ble viktig for det moderne prosjektet.

Slik ble oppgaven seende ut;

Den britiske naturforskeren Charles Darwins har hatt en stor betydning for historien. Dette gjennom grunnlaget han la for den moderne evolusjonsteorien og hans arbeid innen økologi, systematikk og paleontologi. Med individuell variabilitet mente Darwin individets egenskap til å tilføre seg selv og sine avkom ny arvelig funksjonalitet. Med naturlig utvalg mente han at de beste tilpassede individene har en større sjanse til å etterlate seg flere avkom enn et gjennomsnittlig individ. Videre ville resultatet av en såkalt ”seleksjon” bli en tilpasning i arten hvor kun de sterkeste individene overlever.

I kampen for tilværelsen mente Darwin den kampen som hver art går igjennom for å kunne klare å overleve. Dette ved å kunne tilpasse seg best mulig. Han mente derfor at det kun var de sterkeste og best tilpassede individene som ville kunne klare å overleve.

I det moderne prosjektet oppsto det nye tanker og ideer i samfunnet. Blant annet kom dette til utrykk gjennom at forfattere aktivt begynte å bruke litteraturen til å presse fram samfunnsendringer. Fokuset på fornuft og vitenskap ble sentralt og tanker som maktfordeling og folkesuverenitet ble forsterket. Darwin ble derfor svært sentral gjennom sine teorier om hvordan makt ble fordelt blant individer. Darwins gode formuleringer og overbevisende metode gjorde at han bant annet oppnådde en bred støtte hos vitenskapsmenn. Dette til tross for at hans teorier skapte stor debatt blant flere samfunnsgrupper. Kirken var en av de dominerende samfunnsgruppene som mente at Darwins lære satte mennesker på samme nivå som dyr og andre levende vesener. Dette var selve grunnlaget for kirkens motgang mot Darwins teorier. På en annen side fikk Darwin generell betydning innen kunst og litteratur gjennom revolusjonære kunstnere og forfattere som ønsket å løsrive seg fra kriken strenge reformer.

Michelle obamas tale på Demokratenes landsmøte 25. august 2008

Vi fikk idag oppgave om å velge en av oppgavene på Spenns nettsider. Nedenfor følger oppgaven jeg valgte, samt svarene på oppgaven:

Se og lytt til Michelle Obamas tale på Demokratenes landsmøte 25.august 2008. Les også kommentarene til og analysen av talen i Dagbladet.
a Hvordan innleder og avslutter hun talen? Har den et høydepunkt?
Michelle innleder talen med å fortelle om sin familie og ulike problemer som familien har klart og klarer seg igjennom.

b Hvilket hovedbudskap har Michelle Obama? Hva tror du er hensikten med talen?
Michelle har et hovedbudskap om å overbevise at hennes mann, Barak, er den beste presidentkandidaten til valget i USA. Selv tror jeg hensikten med talen er å styrke Baraks posisjon ved å skape troverdighet blant velgerne, samt også la velgerne kunne identifisere seg med hans verdier.

c Hvordan bruker hun etos, logos og patos?
Ethos (troverdighet og tillitt): Michelle skaper både troverdighet og tillit ved å sammenligne seg selv og sin familie med hver enkelt i publikum. Dette gjør hun ved å referere til at hun selv har gått og går igjennom vanskelige tider, samt at hun heller ikke har vokst opp i en lett tilværelse. Hun forteller store deler av sitt privatliv, hvilket gjør at publikum blir ”kjent” med henne, hvilket er med på å skape stor troverdighet.
Michelle forteller om sitt privatliv: ”I come here tonight as a sister, blessed with a brother, who is my mentor, my protector and my lifelong friend”.
Phatos (følelser): Michelle spiller mye på følelser i sin tale, både ved at hun lar publikum få vite om hennes problemer i livet og ved at hun nevner dagsaktuelle problemer. Spesielt bruker hun det ved å nevne sin far som har slitt med MS i flere år.
Michelle om faren sin: ”You know, but if he was in pain, he never lets on. He never stopped smiling and laughing.”
Michelle om sin barndom: ”And like my familiy they scrimped and saved, so that he could have the opportunities that they never had for themselves”.
Logos (fornuft): Michelle nevner også svært mange momenter både fra hennes barndom og dagsaktuelle temaer som appellerer til virkeligheten og dagens vanskelige situasjoner. Eksempler er følgende:
Michelle om verdiene som hun lært i sin barndom: ”That you treat people with dignity and respect, even if you don’t know them, and even if you don’t agree with them”.
Michelle om hennes og Baraks mål i livet: ”(And Barak and I set out to build lives guided by these values and pass them on to the next generation, because we want our children, and all children in this nation,) that the only limit to the height of your achievement is the reach og your dreams and the willingness to work hard for them”.

d Retoriske grep i talen
Metafor (betydningsoverføring): ”My dad was our rock”

e Karakterisering av hennes framføring (actio):
Michelle bruker en klar og sterk stemmebruk, og viser en troverdighet med sitt ansiktsutrykk. Hun bruker ikke hendene sine så mye når hun snakker, hvilket er med på at konsentrasjonen fokuseres på hennes budskap.

f Er dette etter din oppfatning en god tale? Hvilken effekt tror du den har på publikum?
Etter min mening er dette en god tale! Dette blant annet fordi hun henvender seg til arbeiderklassen på en meget utspekulert og bra måte. Hun balanserer de tre veiene til overtalelse (ethos, logos og pathos) og setter seg i et hver menneskets situasjon ved å referere til hvert av sine familiemedlemmer. Spesielt spiller hun godt på følelser ved å gå inn på sitt eget privatliv og lar folk vite at hun selv hadde en vanskelig barndom og at hun i dag også sliter med problemer. Hun setter seg selv dermed i publikums situasjon hvilket skaper et godt bånd innen troverdighet.

Språkdebatten

Jeg har valgt Camilla Collett som historisk person i den store språkdebatten vi skal ha på skolen. Etter hva jeg har lest, er det ikke mye informasjon å finne om Camillas syn på språkutviklingen og språkpolitikken på 1800-tallet. Jeg har derfor sett på hennes relasjoner til andre personer som kunne være med på å påvirke hva hun mente. Blant annet var Henrik Wergeland hennes fem år eldre bror, og Johan Sebastian Welhaven var en av de personene som hun var svært forelsket i under en periode.
I detbatten vil jeg legge opp til at Camilla (jeg) vil være enig i Wergelands syn på å ha et dansk-norsk språk, og være i mot landsmaalet (nynorsk). Samtidig vil jeg se meg enig i noe av det Welhaven ettersom at han ønsker noe av det samme som Wergeland.

Jeg (Camilla Collett) vil begynne med å nevne at landsmaal er basert på dialekter på vestlandet og landsbygda. Når det er flest folk i byene vil det jo sees som en selvfølge at det da er bedre at de utenfor de byene lærer seg det majoriteten i de største byene snakker. Jeg vil også argumentere for at det er liten sansynelighet for at landsmaal vil bli brukt! Ettersom at for eksempel elevene i skolen vil foretrekke å fortsette med det de lærer nå istedenfor å begynne på et helt nytt språk. Løsningen på dette vil jo da være riksmål ettersom det kun er en gradvis fornorskning av det danske. Det er bedre og lettere å tilvenne seg for elevene dersom vi endrer skriftspråket slik at det samsvarer med måten de selv snakker på. Jeg vil til sist også nevne at det er mange regler innen landsmaal som må pugges på nytt, hvilket kan være tungvint for mange å lære. I verste fall gidder ingen omstille seg fra dagens dansk til landsmaal heller. Itillegg er jo landsmaal kun et utdrag og en samling av dialekter rundt om i landet, så selv om de på bygda muligens skulle ta i bruk språket, så vil det allikevel bli en relativt stor omstilling for de det gjelder!

Dette såkalte lille utkastet beskriver altså hovedessensen av hva jeg kommer til å argumentere med. Selv ser jeg dette som en relativt stor utfordring ettersom jeg av erfaring ikke er så god til å finne gode argumenter og samtidig grunngi godt for argumentene. Så jeg er ganske spent og gruer meg litt, men ser allikevel fram til å bli "en erfaring rikere".

Mer om fordypningsoppgaven

Jeg har nå tenkt en del på forfattere og type roman som jeg skal velge til fordypningsoppgaven. Jeg tror jeg vil satse på å velge tre oppvekstromaner isteden for tre krimromaner, hvor en av de tre bøkene er av Lars Saabye Christensen. En nærmere besluttning vil jeg sansynligvis ta når jeg har vært på litteraturhuset den 25.september, hvor temaet er oppvekstromaner.

Om norskfaget i år.

Norsktimene de siste ukene har vært variert og godt strukturert. Å ha seks timer norsk på en dag er krevende og blir ofte kjedelig utover dagen. Derfor setter jeg pris på den variasjonen som har vært den siste tiden, hvor man gjennomgår noe for så å gjøre oppgaver, gruppearbeid og andre former for aktivitet relatert til undervisningen.

Litt om fordypningsoppgaven

Så langt har jeg tenkt å lese tre krimialromaner med ulike forfattere. Sannsyneligvis vil jeg velge Unni Lindell og Jon Nesbø. Av disse tre vil jeg kanskje skrive en sammenligning i forfatterenes skriveteknikk og typiske trekk de bruker i sjangere.
Allikevel er jeg usikker på sjangervalget mitt, siden jeg egentlig ikke interesserer meg så mye innen teamet som inngår krim. Jeg burde egentlig velge et annet tema, som for eksempel kjærlighet. Noen som har noen forslag til eventuelle bøker jeg kan lese som omhandler kjærlighet?