Henrik Ibsen og Rosmersholm

I dag fikk jeg fem oppgaver som hovedsakelig handlet om Henrik Ibsen og Rosmersholm. Nedenfor har jeg samlet tre av oppgavene til en større oppgave.

Henrik Ibsen ble født 1828 i Skien og blir ofte omtalt som det moderne dramaets far. Han har påvirket en rekke kunstnere, hvor man blant annet kan nevnet George Bernard Shaw, Oscar Wilde og James Joyce. Etter William Shakespeare, er han den nest mest spilte dramatikeren i verden, og blant hans storverk kan Peer Gynt, Et Dukkehjem og Folkefiende nevnes som noen av de mest kjente.
Mange plasserer Ibsen i den realistiske og moderne perioden i litteraturhistorien, og han er ganske sentral i flere av synene som inngår i "det moderne gjennombruttet".
Ibsen døde 1906, men hans inntrykk og litterære verk er fremdeles svært sentrale idag. Dette ved at han tok opp flere problemstillinger og påstander som brøt med flere av de såkalte "normene" om hvordan kvinnen og samfunnet skulle være på den tiden.

Ibsens forfatterskap deles gjerne i fire faser.
- 1850-1863: De nasjonalhistoriske dramaene'
Catilina (1850)
Kjærlighedens Komedie (1863)
Kongs-Emnerne (1863)

- 1864-1878: De store idédramaene
Brand (1866)
Peer Gynt (1867)
De unges forbund (1869)
Samfundets støtter (1877)

Innimellom hviler Ibsen ut med to komedier med samfunnssatirisk brodd, De unges forbund 1869, og Samfunnets Støtter 1877.

- 1879-1886: Borgelige samtidsdramaer og realistiske dramaer
Et Dukkehjem (1879)
Gengangere (1881)
En folkefiende (1882)
Vildanden (1884)

- 1886-1906: Psykologiske dramaer
Rosmersholm (1886)
Fruen fra havet (1888)
Hedda Gabler (1890)
Bygmester Solness (1892)
Lille Eyolf (1894)
John Gabriel Borkman (1896)
Når vi døde vågner (1899)

Henrik Ibsens dramaer kjennetegnes ofte av "den retrospetive metoden", som innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer ruller opp og fram mot en avklaring. Rosmersholm er et svært sentralt verk innen bruk av "den retrospektive metoden". Dette er blant annet gjennom at eieren av Rosmersholm, Rosmer, først får vite at hans kone (Beate) er død av ulike årsaker, men får senere vite at det ikke var derfor hun døde. Dette skjer gjennom at han i begynnelsen får vite at Beate drunket seg i en foss på grunn av sinnssorg over å ikke kunne få barn og dermed ikke ha mulighet til å føre Rosmersslekten videre. Underveis blir flere samfunnskritiske emner satt under debatt som er med på å gi ytterligere oppklaringer. Blant annet innleder han et forhold til Rebekka West (en bekjent av Beates bror, Kroll) som er med på å få han til å vurdere å gå tilbake til et tidligere politisk engasjement. Videre forstår etterhvert Rosmer (hovedpersonen) at Rebekka hadde manipulert Beate til å tro at hun (Rebekka) var gravid med Rosmer, hvilket da var den opprinnelige grunnen til at Beate tok livet av seg.
Avslutningsvis blir det også oppklart at pleiefaren til Rebekka, er hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun om at hun indirekte tok livet av Beate. Helt til slutt frir Rosmer til Rebekka, men Rebekka avstår frieriet. De to kaster seg så i fossen på det samme stedet som Beate gjorde.