Siste tentamen i bokmål før eksamen

I dag hadde hele norskklassen årets siste tentamen i bokmål. Selve tentamen var basert på en eksempeloppgave til eksamen, med fem oppgaver. Innen oppgavene kunne vi blant annet velge å tolke en eller flere tekster, skrive en artikkel basert på en tekst eller analysere et utdrag. Selv valgte jeg å tolke teksten "Forberedelsen" av Roda Ahmed, og ble svært fornøyd med resultatet. Av den grunn bestemte jeg meg for å legge det ut her, slik at eventuelt interesserte får muligheten til å ta en titt. God fornøyelse!

I denne oppgaven skal jeg tolke et utdrag fra romanen ”Forberedelsen” av Roda Ahmed. I handlingen møter vi hovedpersonen Zara som er norsk-somalisk og bor sammen med familien i Oslo. Boken er skrevet i 2008, og kan derfor være med på å belyse flere dagsaktuelle problemstillinger innen temaet innvandring. Selve utdraget skildrer et møte mellom Zara og en fremmed kvinne på en kafé. De fører en svært kort samtale, før damen plutselig må gå.
Utdraget blir fortalt av Zara, derav første persons personal synsvinkel. Miljøet er derfor skildret gjennom Zaras inntrykk av tilværelsen. Leseren kan for eksempel raskt forstå at det er høst ute, ved beskrivelser om store regndråper ute og blader som limer seg fast til asfalten. I tillegg blir leseren kjent med Zara gjennom hennes tanker og oppfatninger. Dette, sammen med en gjennomgående dialog, er med på å skape en fortellende fremstilling av handlingen. Bruken av dialog er også med på å gjøre innholdet variert og interessant å lese.

Religion blir nevnt allerede i de to første setningene av utraget; ”På fredager skulket jeg religionstimen med Bente Rasmus, og drakk café au lait på Java. Bente var katolikk og hadde aldri vært gift eller bodd sammen med andre enn kattene sine”. Dette kan være med på å presisere at religion eller tradisjon er et sentralt motiv i handlingen. Videre trekker hun også frem dagligdagse situasjoner som er med på å vise at hun er som en vilkårlig norsk ungdom; ”hjemme gikk det ikke an å være, for mor hadde sine dagligdagse raseriutbrudd”. En slik skildring er det mange som også kjenner seg igjen i, hvilket kan være med på å øke en viss leserinteresse for innholdet.
Temaet kan hovedsakelig være innvandrerbakgrunn og hvordan fordommer er med på å påvirke inntrykket av en person. Dette kommer svært godt frem i utdraget, både ved at kvinnen forteller hvor imponert hun er over norsken til Zara og ved hennes kommentarer om innvandring. Blant annet sier hun ”du er jo så godt integrert” og ”de fleste innvandrerforeldrene lærer vel ikke barna sine så godt norsk?”. Zara er også med på å fremheve dette ved sine beskrivelser av kvinnen på kafeen; ”før hun så på meg med beundrende blikk, som om jeg var den første innvandrerkvinnen som hadde gått på ski over nordpolen”. Det er også flere av Zaras beskrivelser som viser til at hun har innvandrerbakgrunn. Blant annet nevner hun hvordan en kvinne kan bli uren bare av å få et blikk fra en mann, at et kyss er nok til å gjøre kvinnen gravid og at ingen kan se at hun rødmer. Disse momentene er med på å forklare deler av hennes religiøse bakgrunn og at hun mest sannsynlig er mørk i huden. Zara ser også tilbake på en situasjon med moren som er med på å bekrefte antagelsene om at hun er av utenlandsk opprinnelse; ”Hvordan våget jeg å snakke henne imot? Jeg hadde latt meg manipulere av Vesten. Blitt fornorsket!”.
Som nevnt, kan en del av temaet også være hvordan fordommer er med på å påvirke inntrykket til en person. Først og fremt er det snakk om den fremmede kvinnen i utdraget. Leseren kan fort tenke seg til at kvinnen gikk bort til Zara for å virke hyggelig og motagende, men på en annen side er det mulig at kvinnen hadde andre intensjoner. Det er mulig at hun gjorde det kun for å vise de rundt seg at hun ikke har noe imot innvandrere. Samtidig tenker hun ikke etter før hun kommer med kommentarer og spørsmål som kan virke krenkende på Zara. Hun spør for eksempel om Zara har en kjæreste, noe som er svært personlig og går inn på den religionen eller tradisjonen som Zara praktiserer. På en annen side kan det virke positivt at kvinnen ikke antar at Zara er knyttet noe slikt, men at Zara ser på en kjæreste slik som mange andre nordmenn gjør. I tillegg virker også som om hun foretar en rekke antagelser før hun i det hele tatt vet noe om Zara. For eksempel virker det som hun antar at Zara ikke kan prate så godt norsk og at hun ikke praktiserer morsmål hjemme. Alt dette er med på å vise at man lett kan anta at en person ikke er norsk på bakgrunn av den hudfargen man har, og at man da antar at innvandrere ikke snakker godt norsk. Det viser også at mange har lett for å kalle en person med en annen hudfarge for innvandrer, til tross for at personen er født i Norge.
I denne tolkningen har jeg hatt hovedvekten på selve temaet i utdraget. Det er tydelig at Zaras innvandrerbakgrunn preger handlingen, og det vises til flere momenter hvor man forstår at hun er av utenlandsk opprinnelse. Samtidig skildrer handlingen en problemstilling hvor antagelser er med på å skape et generelt skille mellom norske borgere og innvandrere. Det viser til hvordan hudfarge bestemmer mye av ens bakgrunn og de meninger som blir tatt om en person med en annen hudfarge. Jeg tror budskapet i utdraget er om at man ikke skal dømme en person før man faktisk kjenner han eller hun. Man skal heller godta hver og en for den personen de er og ikke den hudfargen, opprinnelsen, tradisjonen eller troen har.

En bruker - mange blogger

Jeg vil bare kort nevne at dersom man er bruker på Blogger, har man mulighet til å flere en bare én blogg! Selv har jeg nå startet opp en ny blogg i faget Økonomistyring. Bloggen er laget i forbindelse med en gruppe-oppgave, hvor alle medlemmene av gruppen er satt som administratorer. Dette viser at en blogg ikke nødvendigvis bare er personlig, men at den også kan brukes av flere brukere! I tillegg viser det at en blogg kan brukes i mange sammenhenger, og her er det bare fantasien som kan stoppe en ;-) For eksempel kan en blogg være relatert til dikt, musikk, bøker, fantasier, bilder, drømmer, hobbyer, mat og mye annet spennede! For de som ikke allerede bruker Blogger, anbefales det på det sterkeste!

Diktoppgaver og sammenligning

Forrige norskøkt fikk vi en del oppgaver relatert til dikt, samt en sammenligningsoppgave. Ettersom vi enten kunne levere den på it's learning eller på blogg, valgte jeg selfølgelig bloggen!
I forbindelse med oppgavene, måtte vi lese de to diktene "Dette lille diktet smisker" (av Gro Dahle) og "Jeg er et dikt" (av Inger Hagerup). I tillegg skulle vi sammenligne de to diktene, ved å se på forskjeller, likheter og kjennetegn. Nedenfor har jeg lagt ut oppgavene.

Tett på tekst-oppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Sanseopplevelser preger diktet. Gi eksempler på dette.
Eksempler:
- "Slik slikker diktet deg i øret for å gjøre seg lesbart"
- "at ordene er kyss, lette streif av munn mot håret ditt"
- "hvordan de smelter blikket ditt"

Hva menes med at "dette lille diktet smisker"?
Med "dette lille diktet smisker" menes det kanskje at diktet prøver å gjøre seg lesbart. Dette beskrives gjerne gjennom de sanseopplevelsene som er beskrevet i diktet (se eksemepler over).

Hvilke assosiasjoner gir metaforene i diktet?
Metaforene gir assosiasjoner til to mennesker, hvor den ene prøver å smiske med (friste) den andre.

Hvordan tolker du spørsmål i siste strofe?
At man gjerne stiller seg kritisk til smisking, uansett hvilken sammenheng det skulle forekomme i. Man antar gjerne at det er noe mer bak.


Refleksjonsoppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Dette er et metadikt. Hva menes med det?
At diktet er om et dikt.

Hvorfor smisker diktet med leseren, tror du?
For at leseren skal få lyst til å lese diktet.

Er dette er erotisk dikt?
På den ene siden kan dette kalles et erotisk dikt, både gjennom beskrivelser som "åh elskede", "sprer seg ut på lakenet" og "slik slikker diktet deg i ørene". Bruken av ord som elskede, slikke, kyss og lepper assosieres ofte med noe som er erotisk. Spesielt kan det tolkes slik dersom man bytter ut "ordene" med "han" og "hun". På en annen side behøver ikke diktet kalles erotisk, gjennom at man kan tolke det som overdreven beskrivelse av et "dikt".

Sammenligning av "Dette lille diktet smisker" og "Jeg er et dikt"
"Dette lille diktet smisker" er hentet fra Klassekampen (2008) av Gro Dahle, og "Jeg er et dikt" er hentet fra Jeg gikk meg vill i Skogen (1939) av Inger Hagerup. Først og fremst er de to diktene bygd opp forskjellig. Dahles dikt har en fri verseform, mens Hagerups dikt består av seks vers med to verselinjer. I motsetning til Dahle, bruker Hagerup også enderim i alle versene, hvor det siste ordet i den første verselinjen rimer på det siste ordet i den andre verselinjen; Handlingen i diktene er svært motsatte, til tross for at begge diktene omhandler et dikt (metadikt)*. Mens Dahle skriver om et dikt som ikke ønsker å bli husket eller hørt, skriver Hagerup om et dikt som "smisker" til seg oppmerksomhet. Det brukes også mer dristige og erotiske beskrivelser i "Dette lille diktet smisker", som gjør at "diktet" blir beskrevet som mer utadvendt enn diktet i "Jeg er et dikt". Dahle har i tillegg brukt en rekke metaforer i diktet; "legger seg til rette for deg på arket, sprer seg ut på lakenet". Dette er med på at diktet relaterer til noe annet enn bare et dikt; om en person som på en måte forfører en annen person.
Til slutt kan det nevnes at de to diktene er skrevet mellom et svært stort tidsrom (1939-2008). Dette, sammen med fast verseform og rim, kan være med på at Hagerups dikt virker mer tradisjonelt enn Dahles.

* Et metadikt er et dikt som handler om et dikt.

Tett på tekst-oopgaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. Kva for motstridande kjensler kjem til uttrykk i diktet?
Både lykke i form av å ta forsiktig i håret til personen og hat i form av å ville kvele personen kommer frem i diktet.

2. Kvar i diktet snur stemninga? Kva for ord får deg til å skjøne det?
Diktet snur i tredje vers i følgende setning; "lyfte på håret og kysse deg i nakken, eller plutseleg stramme til".

3. Tolk biletet "blødande meldi" frå tittlen og frå siste verselinje.
"Blødande meldi" kan beskrive en sang som er ødelagt eller skadet (fordi melodien blør). Det siste verset kan kanskje relatere til dette ved at det forklares at en person blir kvelt og mister pulsen. Dette kan dermed også gjelde for en sang eller melodi, fordi den kan oppleves som ødelagt eller skadet dersom den ikke har en takt eller et tempo.

Refleksjonsoppaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. I innleiinga til diktet finn vi eit sitat frå tv-serien Twin Peaks (1990) av Davis Lynch. Lynch(f.1946) er ein amerikansk regissør som er kjend for å lage eksperimentelle filmar. Dei erofte ugyggelige og marerittaktige. Nokre av dei mest kjende er Blue Velvet (1986) og Wild at Heart (1990). I TV-serien Twin Peaks krinsar handling i alle dei 20 episodane rundt det brutale mordet på den 18 gamle Laura Palmer.

a) Kva får du ut av Lynch-verset i innleiinga? Gir det meining til sjølve diktet?
Lynch-verset kan på en måte beskrive at man har et valg om å velge to forskjellige verdener. Den ene verdenen kan da for eksempel være den gode mens den andre verdenen er den onde. Dette kan gi mening til diktet, ved at hovedpersonen i diktet har valget om å ta lett i håret (det gode) eller kvele (det onde)den andre personen.

b) Tolkar du diktet annleis etter å ha lese Lynch og Twin Peaks?
Egentlig ikke, ettersom jeg i utgangspunktet kunne se at det var et valg mellom å gjøre noe godt eller noe vondt.

d&b - Del det du har, bruk det du får!

Norsklærer Ingunn har, ved hjelp av Ning, laget nettstedet del og bruk. Jeg har sett litt på det selv, og vil gjerne anbefale det til alle som har interesse for hvilke muligheter man har innen IKT. Samtidig er det et sosialt nettsted, ved at man kan opprette egen brukerporfil og dermed linke til for eksmepel blogger, gloggster eller liknende. På den måten fungerer det som et salgs forum for læring og nettverksbygging. Nettstedet har mye og by på, og elever kan ha god nytte av å ta en titt for å se hva d&b har og by på! Som Ingunn sier; "Del, øk og bruk din digitale kompetanse."

Oppgave i hovedmål fra skrivedag i 2008

For noen uker siden fikk jeg igjen oppgaven jeg skrev på siste fagdag i 2008. Igjen har jeg fått muligheten til å gjøre om på teksten, slik som jeg fikk med nynorsk for å eventuelt oppnå en bedre karakter. Jeg fikk 4/5 på denne oppgaven også, så jeg vet at det er et godt forbedringspotensiale.

Del A av oppgaven var jeg stort sett fornøyd med, og bestemte jeg for å ikke endre på den. Derimot var del B en utfordring. Først og fremst var det inneholdet i teksten som måtte endres, siden budskapet mitt ikke kom så godt frem. Hovedsakelig hadde jeg tatt utgangspunkt i budskapet om at "kunnskap er makt", men endret det til "ærlighet varer lengst". Det passet mye bedre inn, både ved at det relaterte til å fortelle sannheten (de rette ordene) og til et forhold mellom to personer. Jeg måtte derfor endre en del på begynnelsen og avsluttningen for å få det til å passe. I tillegg var det noen skrivefeil som jeg rettet opp i teksten. Det hele tok faktisk litt tid, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet.

Nedenfor har jeg lagt til teksten, slik at den som vil kan få den fornøyelse av å lese den.

De rette ordene

Det er så lett å bli misforstått. Misforstått fordi man ikke sakt de rette ordene. Eller fordi man har unnlatt å fortelle sannheten. ”Ærlighet varer lengst, vennen min”, hadde far sagt en gang da jeg var liten. ”Men er det så viktig å være ærlig da, pappa?”, hadde jeg svart tilbake. ”Ja, for uærlighet kan lede til mange kompliserte situasjoner, som gjør at du angrer på at du løy”. ”Å? Som at jeg nektet for at jeg hadde tatt godteri fra butikken? Eller som da mamma sa at hun hadde glemt den utslitte bamsen min på flyplassen, men jeg fant den i søplekassen dagen etter?”. ”Vel. Ja, men ikke alle ting er like lette å fortelle. I hvert fall når den andre personen kan bli såret av å høre sannheten”.

Jeg står på kjøkkenet iført et par slitte joggebukser, en stor genser fra Bula, lyseblå duntøfler og en god, varm kopp med kakao. Leif kommer traskende inn med mysende øyne og griper tak i glasset med juice som jeg har helt opp til ham. ”Tidlig oppe i dag, ser jeg”, sier han idet han gjesper langsomt. ”Ja, jeg fikk ikke sove så godt i natt. Tror nok jeg blir hjemme fra jobb i dag”, svarer jeg med en forsiktig, lun stemme, samtidig som jeg klamrer hendene mine fast til kakaokoppen og lener meg mot kjøkkenbenken. ”Høres nok fornuftig ut det, skatt. Da tar jeg bilen i dag, siden jeg har noen ærender å gjøre”, mumler han med et søvnig blikk før han gir meg et kyss på kinnet og går ut til soverommet. ”Hva slags ærender da?”, roper jeg ut til han. ”Nei, bare noen ting. Det er litt vanskelig å sette ord på alle de tingene i en setning, hvis du skjønner”, svarer han raskt før jeg hører at vannet i dusjen blir skrudd på. Hva slags ærender skulle liksom det være? Ikke sette ord på? Har han også vært utro? Telefonen ringer og i frykt for at Leif skal høre at noen ringer så tidlig, svarer jeg raskt; ”Hei, du snakker med Elisabeth”. ”Hei, det er meg. Har du tid?” svarer det i andre enden. Jeg kjenner med en gang igjen den sjarmerende stemmen hans og kan nesten føle den herlige energien som han utstråler. ”Å, hei. Vel, Leif er i dusjen nå, så vi har vel en liten stund. Hvordan har du det, vennen?”, hvisker jeg med den søteste stemmen jeg klarer å få frem. ”Har du sagt det til ham? Om oss?”, spør han bestemt, men samtidig litt nysgjerrig. Jeg kjenner at en stor klump bygger seg opp i halsen, som jeg på en måte klarer å svelge ned til en enda større klump som blir liggende og verke nede i magen. Det som skulle ha blitt sagt, er ikke blitt sagt, og jeg vet det er sent. Tanken om å gi Erling et uærlig svar frister veldig, men jeg tar meg raskt til mote før jeg mumler frem noen ord; ”Har egentlig ikke det, nei”. Det blir stille i den andre enden. Totalt stille. Igjen tenker jeg at et uærlig svar kanskje ikke ville vært så dumt allikevel, og at en hvit løgn ville kunne gjøre saken litt bedre idet jeg sier med klar stemme; ”Men jeg har på en måte sagt det til han, skjønner du. Jeg har bare ikke funnet de rette ordene sånn at han forstår alt som har skjedd”. Det er fremdeles stille i den andre enden. Så stille at jeg bare kan høre summingen av vannet som strømmer inne på badet. Jeg venter. Venter så lenge at jeg til slutt hvisker; ”Hallo?”. Det er tydelig at Erling har tenkt lenge, og analysert og vurdert. Det er sånn han er bestandig, både innen arbeid og privatliv. Det er en av de sidene jeg liker så godt ved han, for det gjør at han er så igjennom ærlig i alt han sier. Alt er gjennomtenkt.

”Er ikke det ganske lett da? Helt ærlig, du elsker meg og ikke han”, konkluderer han med en frustrert stemme som virker så annerledes og usikker. Jeg kan nesten se for meg ansiktsuttrykket hans, med de bedende øynene og rosenrøde kinnene. Hjertet mitt banker raskt og tungt, og jeg kjenner hvordan tårene begynner å svi i øynene. Tankene farer rundt i hodet mitt; kvelden jeg møtte Erling, hvor snill Leif er, hvor fin leiligheten til Erling er og om hva far har sagt om at ærlighet varer lengst. Alle tankene hoper seg opp i det jeg bryter ut med en ynkelig stemme; ”Men det er deg jeg elsker, jo! Det er det som betyr noe. Jeg elsker deg!” Akkurat i det jeg fullfører setningen kjenner jeg en lukt av den gode sjampoen som Leif alltid bruker. Jeg vet det allerede da, og snur hodet sagte før jeg får øye på Leif som står hengende over skulderen min. Han ser helt livløs ut. Ikke et eneste tegn til sinne eller sorg, men bare en uendelig tomhet. Plutselig ut av ingenting, som en eksplosjon fra en gjemt bombe, skriker han ut; ”Hvem?”. Jeg skvetter av forferdelse og griper tak i benken for å unngå å falle. Leif river telefonen ut av hånden min og kaster den hardt i gulvet. Hele kroppen min skjelver, tårene siver nedover ansiktet mitt og hikstene kommer med bråe mellomrom. Jeg støtter ryggen min mot veggen og lar kroppen gli sakte ned så jeg blir sittende på gulvet med armene rundt beina som et lite, forskammet barn.
”Det er Erling”, hulker jeg med ansiktet godt gjemt ned i knærne. Jeg hører Leif skrike høyt; ”Så du trodde du kunne ha to på en gang? Jeg er på en måte en du kunne komme tilbake på hvis han Erling ikke var god nok, ikke sant? Sånn er det alltid med deg! Du vil alltid ha i pose og sekk!”.

Etter noen minutter lar jeg blikket gå opp igjen og får øye på Leif som sitter foran meg. ”Du misforstår, Leif. Jeg skulle fortelle det til deg, men det var bare vanskelig å finne de rette ordene, sånn at du ikke ble såret”, hikster jeg sakte imens jeg prøver å tørke bort tårene med en del av den gråstripete genseren min. Øynene til Leif er lyserøde og våte av tårer. Han er stille en stund før han harker, og deretter sier med en lavmælt stemme; Jeg misforstår? Så vanskelig er det ikke, Elisabeth. Finne de rette ordene? Det fins ikke noen rette ord her uansett, bare gale ord i mine ører”. Vi blir stille en god stund før han reiser seg brått, går inn på soverommet og kommer raskt ut igjen med den mørkeblå treningsbaggen sin. Jeg iakttar han idet han åpner utgangsdøra før han snur seg og skriker; ”Eller jo, det finnes i hvert fall ett rett ord å bruke. Sannheten!”. Han slenger igjen døra med et hardt smell, som får meg til å presse meg enda tettere inn mot kjøkkenbenken. Jeg lener hodet sagte tilbake og tenker høyt;
”Ærlighet varer kanskje lengst, men det er sannelig ikke lett å fortelle den!”.

Husk OneNote - alt på et sted!

Av skolen har jeg i forbindelse med et prøveprosjekt fått Microsoft Office 2007-pakken. Denne inneholder både Word, Powerpoint, Excel og OneNote. Jeg vil i den forbindelse spesielt nevne OneNote, som er en slags elektronisk notatbok. Der kan man oppbevare alt fra notater fra timen til musikk man liker. Man kan ha opptill flere notatblokker, som hver seg kan inneholde flere kategorier med underkategorier. Itillegg kan nesten alle slags filer legges inn (word, excel, musikk, film, bilder osv.), noe som gir mange forskjellige valgmuligheter. Dette, sammen med en relativt bra brukervennlighet, er med på å få flere og flere brukere (og ikke minst lærere og elever) til å velge akuratt OneNote som notatbok!

Åpen dag på UiO, torsdag 5.mars

Lurer du på hva du skal gjøre til neste år? Kanskje studere, men vet ikke hva? Da er dette muligheten for deg som ønsker å se på noen av valgmulighetene som finnes! På torsdag 5.mars arrangeres det nemlig åpen dag på Universitetet i Oslo, hvor hvem som helst kan komme for å se hvordan det er på universitetet. Det arrangeres blant annet miniforelsesninger, omvisninger og orienteringsmøter, og studenter, studieveildere, forskere, professorer og faglærere er tilstede for å svare på spørsmål. Mange av UiOs studentforeninger vil også være å sees rundt på området. For de som ikke vet, ligger UiO på Blindern og det går både buss og tog dit! Det er anbefalt å ikke ta bil, da det kanskje ikke vil være tilstrekkelig med parkeringsplasser.
Uansett, jeg skal ihvertfall ta turen dit for å se om det er noen fag som kan friste!

Kanskje du også vil ta deg en tur? Husk at det ikke arrangeres åpen dag ofte, så her er muligheten!
Nedenfor har jeg lagt til et kart over universitets-området.