Slik ble oppgaven seende ut;
Den britiske naturforskeren Charles Darwins har hatt en stor betydning for historien. Dette gjennom grunnlaget han la for den moderne evolusjonsteorien og hans arbeid innen økologi, systematikk og paleontologi. Med individuell variabilitet mente Darwin individets egenskap til å tilføre seg selv og sine avkom ny arvelig funksjonalitet. Med naturlig utvalg mente han at de beste tilpassede individene har en større sjanse til å etterlate seg flere avkom enn et gjennomsnittlig individ. Videre ville resultatet av en såkalt ”seleksjon” bli en tilpasning i arten hvor kun de sterkeste individene overlever.
I kampen for tilværelsen mente Darwin den kampen som hver art går igjennom for å kunne klare å overleve. Dette ved å kunne tilpasse seg best mulig. Han mente derfor at det kun var de sterkeste og best tilpassede individene som ville kunne klare å overleve.
I det moderne prosjektet oppsto det nye tanker og ideer i samfunnet. Blant annet kom dette til utrykk gjennom at forfattere aktivt begynte å bruke litteraturen til å presse fram samfunnsendringer. Fokuset på fornuft og vitenskap ble sentralt og tanker som maktfordeling og folkesuverenitet ble forsterket. Darwin ble derfor svært sentral gjennom sine teorier om hvordan makt ble fordelt blant individer. Darwins gode formuleringer og overbevisende metode gjorde at han bant annet oppnådde en bred støtte hos vitenskapsmenn. Dette til tross for at hans teorier skapte stor debatt blant flere samfunnsgrupper. Kirken var en av de dominerende samfunnsgruppene som mente at Darwins lære satte mennesker på samme nivå som dyr og andre levende vesener. Dette var selve grunnlaget for kirkens motgang mot Darwins teorier. På en annen side fikk Darwin generell betydning innen kunst og litteratur gjennom revolusjonære kunstnere og forfattere som ønsket å løsrive seg fra kriken strenge reformer.
2 kommentarer:
Her har du brukt pekere på en fin måte.
Vær klar over at det i Darwins teorier ikke nødvendigvis er "den sterkeste som overlever". Det er alltid kun den best tilpassede til miljøet individet lever i som over tid vil ha en høyere reproduksjonsrate og dermed spre sine gener videre enn et gjennomsnittlig individ. Det er også ikke riktig å si at de individene som "tilpasser seg best" vil videreføre genene sine i større grad, et individ kan ikke tilpasse seg stort i sin levetid, hvordan et individ er tilpasset er genetisk, og ligger i små mutasjoner i DNA, altså ikke noe som kan "læres" eller oppnås i løpet av et liv. Ellers var det en fin skoleoppgave. Mvh Realist
Legg inn en kommentar