Dialektprøve

I dag hadde hele norskklassen prøve om dialekter, hvor prøvestoffet var fra de to siste undervisningsøktene, samt noe lesestoff fra norskboken. Prøven besto av fem lytteprøver med flerfalgsspørsmål og egenvurdering av hvilket sted dialekten kom fra. På et av prøvearkene var det et bilde av norge som var inndelt i et visst antall områder. I stedet for å navngi nøyaktig sted dialekten kom fra, behøvde vi kun nevne hvilket av de opptegnede områdene dialekten kom fra, samt hvilket av de fire dialektområdene (Trødersk, Østnorsk, Vestnorsk, Nordnorsk) som dialekten kom fra. Dette var sannsynligvis for å gjøre det litt lettere. Videre fulgte også noen kontrollspørsmål, slik at vi kunne få en mulighet til å vise vår generelle kunnskap om dialekter.

Vikarbesøk og videre innføring i dialekter

I dag var studenten Ane vikar for Ingunn. Vi fikk vite at hun var fra Gudbrandsdalen, noe som var svært relevant til temaet om dialekter. Ane ga klassen en videre innføring i dialekter, og tok for seg de fem siste målmerkene; bløte konsonanter, ikkje- ikke- inte - ente, sterke og svake hunkjønnsord, personlig pronomen og andre mindre målmerker. I tillegg fikk vi en del oppgaver som var relatert til temaet. Oppgavene har jeg lagt til nedenfor, for å vidreformidle litt fakta om dialekter.


Tett på tekst side 275.

1. Hva er dialektologi?
Dialektologi er studiet av ulike dialekters språksystem, likheter og forskjeller. Dialektologi kan også kalles målføregransking.

2. Hvilke fire hovedgrupper kan vi dele de norske dialektene i?
- Nordnorsk
- Vestnorsk
- Østnorsk
- Trøndersk

3. Hva menes med prosodi innenfor språkvitenskapen?
Prosodi i språkvitenskapen menes med de ulike lyders og stavelsers lengde, styrke, hørlighet og tonehøyde.

4. Hvilke prosodiske trekk er nevnt i dette kapitlet, og på hvilken måte kan disse trekkene være med på å skille talemålsvarieteter fra hverandre? Gi eksempler.
Tonelag (tonem), setningsmelodi og trykk er nevnt som prosodiske trekk i kapitlet.
Disse kan skille talemålsvarietetene fra hverandre gjennom at de har sitt særtrekk, som også gir en indikasjon på hvilket geografiske sted akkurat det særtrekket er fra.
For eksempel:
- Innen setningsmelodi eller intonasjon, er det snakk om melodiene i hele ytringer,og ikke i enkeltord som med tonelag.
- Innen tonelag, skiller man mellom tonem 1 og tonem 2. Dette betyr at det finnes ord som bare kan skilles fra hverandre på grunnlag av tonem. Eksempler på dette kan være biter (1: han biter, 2: flere biter), bønder (1: flertall av bonde, 2: flertall av en/ei bønne) og fryser (1: jeg fryser, 2: en fryser). Det finnes flere dialekter som mangler tonem, som områdene rundt Bergen, deler av Nord-Troms og Finnmark og Midt-Helgeland i Nordland.
skiller man mellom høytone (trykksterk stavelse har høyere tone enn trykksvak) og lavtone (trykksterk stavelse har lavere tone enn trykksvak). Hovedsakelig er det da Vestlanden og Nord-Norge at man har høytone, og Østlandet og Trøndelag som har lavtone.
- Innen trykk er det i hovedsak rotstavelsen som har hovedtrykket. Unntaket er fremmedord/låneord der det tradisjonelt har vært slik at en del dialekter henter inn fremmedord etter samme system som hovedregelen (fremmedord går også hovedtrykket på rotstavelsen). Dette gjelder spesielt på Østlandet. Det er vanlig at slike ord har samme trykkfordeling som språket de er hentet fra, når det er snakk om vestnorske og nordnorske dialekter.

5. Forklar disse begrepene, gjerne med egne eksempler:
Retrofleks – Betyr å bøye tilbake. Retroflekse språklyder lages ved at tunga bøyes bakover og deretter slås raskt framover i ganen. Eksempler på dette kan være tjukk l og når konsonantene d, n, t, l eller s uttales sammen med r eller l, slås sammen til en retrofleks lyd.
Bløte konsonanter – Menes med konsonantene p, t og k,som langs kysten på Sør-Vestlandet og Sørlandet uttales b, d, og g når de kommer etter en lang vokal. For eksempel sier man i disse dialektene tab, mad og kage der man ellers ville sagt tap, mat og kake.
Palatalisering – En palatal lyd kan for eksempel være en l eller en n som får en j-lignende klang. Man sier derfor mange steder i Norge mainn og haill i steder for mann og halv. Palatalisering finnes hovedsakelig i trøndersk og nordnorsk.
Apokope – Menes med bortfall av vokal eller stavelse i slutten av et ord. For eksempel sies det i Nordland: vil du vær med ut og lek.
Senking – Forekommer i ord som før hadde i, y , e, u eller o. For eksempel: fisk – fesk, kyss – kjøss, hest, hæst.

Tett på tekst side 278.

1. Hvordan kan måten vi snakker på, si noe om hvem vi ønsker å være?

Måten man snakker på er en del av ens identitet, og er derfor med på å fortelle hvem man er. I vennegjenger snakker man ofte samme dialekt, som gir en tilhørighet til hverandre. Det gir en form for samhold i gjengen, og viser kanskje at man ønsker å være en del av den gjengen. De som ikke har samme dialekt, men ønsker å være i samme gjengen, endrer kanskje sin dialekt for å kunne bli med i fellesskapet.

2. Hva er etnolekt og multietnolekt?
Etnolekt – En talemålsvarietet som er avgrenset til én eller flere etniske grupper.
Multietnolekt – En talemålsvarietet som inneholder elementer fra flere språk.

3. Forklar begrepet sosiolingvistikk.
Sosiolingvistikk er når sosiale faktorer spiller inn i talemålsstudier, slik som da man på 1970-tallet begynte å studere den språklige variasjonen som finnes mellom ulike sosiale grupper og mellom enkeltindivider.

4. Nevn ulike grunner til at folk endrer talespråket sitt.
Talespråket er gjerne knyttet til hvordan man er og oppfører seg, er ofte knyttet til andres holdninger og hvordan andre reagerer på væremåten til hverandre. Ofte ønsker man å ”passe inn i mengden” eller ”bli godt likt”, og endrer dersom talespråket etter den gruppen, den personen eller de personene som er aktuelle. Noen velger kanskje å endre dialekt for å få flere venner og andre velger det for å få et bedre inntrykk på arbeidsmarkedet.

DialektXperten - Norsk talemål på nett

I forbindelse med arbeidet med dialekter, bruker vi i norskklassen DialektXperten på nett. Jeg vil personlig anbefale nettsiden til alle dialektentusiaster der ute! Den gir en god innføring i de forskjellige målmerkene (kjennetegnene på dialektene) med gode lytte-eksempler. Samtidig er det skriftelige eksempler for å gi en best mulig forståelse. I tillegg er det lytteprøver, hvor man kan teste sine dialektkunnskaper. I lytteprøvene er det da opptil flere lytte-eksempler fra en person, hvor man videre får velge mellom ulike alternativer for hvilke målmerker som tilhører akuratt den dialekten.

Dialekter

I dag begynte Ingunn på en generell innføring i dialekter, hvor hun gjennomgikk de fem første målmerkene. Nedenfor har jeg derfor lagt ut hovedpunktene som man burde bemerke seg for hver av målmerkene:

1. Tonefall

Man snakker ofte om en to-deling av de norske dialektene: østnorsk og vestnorsk. Østnorsk regnes da innen Østlandet og Trøndelag (inklusiv Nord-Møre), mens vestnorsk regnes innen Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge. To-delingen er basert på tonefallet, høytone og lavtone. Høy- og lavtonemål sier derfor noe om forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk. Høytonemål forekommer i vestnorsk (sør, vest og nord) hvor man begynner høyt og ender lavt. Lavtonemål forekommer derfor i østnorsk (Østlandet og Trøndelag) hvor man begynner lavt og ender høyt.
Trykkplasseringen i ord indikerer også forskjellen mellom østnorsk og vestnorsk. For eksmepel legges trykket forskjellig i ord som banan og stasjon. I vestnorsk ligger trykket på siste stavelse (staSJON) og i østnorsk ligger ofte trykket på første stavelse i østnorsk (STASjon).

2. Infinitivsendinger

Innen infinitivsendinger deles det opp i to deler; en del med østnorsk og trøndersk, og en del med vestnorsk og nordnorsk.

De østnorske og trønderske dialektene har to infinitivsendinger, som gjerne kalles kløyvd infinitiv.

Det heter da i disse dialektene:

å kaste, å væra (østlandsk).

I trøndsk heter det

å kast, og å vårrå

De vestnorske og nordnorske har derimot bare én infinitivsending; enten a-infinitiv eller e-infinitiv.

Oversikt: infinitivsendinger og endinger i svake hunkjønnsord

a-mål	-å dansa	-å væra/å vera	-ei jenta
e-mål	-å danse	-å være/å vere	-ei jente
apokope- mål	-å dans	-å vær	- ei jent
Kløyvd infinitiv	-å danse	-å væra/værra	-ei jente
Kløyvd infinitiv med apokope og jamning	-å dans	-å værra/ vårrå	-ei jent

3. Tjukk eller tynn l
Det skilles mellom tjukk og tynn l. Tjukk l er en retrofleks (betyr bakoverbøyd) lyd, fordi man må bøye tungen bakover og oppover når man skal uttale lyden. Tungen skal da bøyes et godt stykke bakover i munnen, for så å gjøre et raskt slag framover.
Det er Østlandet (utenom Fredrikstad, Halden-området), Trøndelag, Nordland (ca opp til Bodø) og Bardu/Målselv som har denne lyden. I ytterkantene av området for tjukk l (dvs. Nordmøre og nordre Gudbrandsdal og Bodøområdet, samt nedre Telemark) har bare tjukk l av vanlig l, rd uttales da som rd.

4. Palatalisering

Palatalisering kommer fra det latinske ordet for lyder som blir dannet med tunga hevet mot palatum; det vil si den harde ganen. Når vi presser oversiden av tungen mot ganen i ordet all, blir uttalen omtrent allj. Palatalisering vil si at det kommer en j-lyd i uttalen av ll,nn,dd og tt. Ordet mann blir mannj, ball blir ballj redd blir reddj og nytt blir nyttj. Spesielt er det nn og ll som blir palatalisert.

MAn snakker ofte om full og delvis palatalisering. Områdene med delvis palatalisering deler Norge på en måte på tvers, hvor man finner målmerket nord for Sognefjorden og nordover, samt rundt Mjøsa. Trøndelags-fylkene og Nordland er områdene med sterkest palatalisering, hvor man snakker om full palatalisering

5. Rulle r og skarre r

Størstedelen av Norge har en r-lyd som ruller, såkalt rulle-r. Lyden dannes ved at tunga vibrerer mot baksiden av tennene etter at man har plassert tunga fram mot fortennene.Langs kysten, fra Tvedestrand i sør til Florø i vest, blir r-lyden dannet ved at bakre del av tungen berører den bløte ganen, og det dannes en "skarrende" friksjonslyd, saåkalt skarre-r.

Påskeferien er over!

Etter en etterlengtet påskeferie, er det tid for mer norsk! Alle tentamener er overstått, men fremdeles gjenstår det en god del pensum. Blant annet står dialekter og litterære personer på planen, hvor resultatet skal vises gjennom dialektprøve og framføring. Følg med!