Norskklubben?

I norskøkten begynte vi med gruppearbeidet til det litteræret programmet idag. Jeg ble i gruppe med Linn Caroline Walle, Sara Adpolphson og Maren Nordal. Vi bestemte oss for å lage et TV-program, basert på Torsdagsklubben (som går på tv2). Hovedtemaet vårt skal være humor, og vi kommer til å bruke Dagfinn Nordbø som eksempel på en forfatter som nytter seg av humor i sine tekster. Vi kommer også til å prøve å få innslaget til å bli ganske morsomt ved å bruke bilder, film og musikk.

Litterært program

I norskøkten på torsdag 26.november skal vi begynne med et grupperarbeid hvor vi skal lage et litterært program. Siden det må være innen et skjønnlitterært emne, kunne jeg godt tenke meg å velge et bok basert på humor for deretter å lage en presentasjon som inneholder en praktisk del og en informativ del. Den informative delen tenkte jeg kunne være en saklig presentasjon om generellt hva boken handler om og hva som er med på å "sette" boken i akuratt den sjangeren som er gitt. Den praktisk delen tenkte jeg at kunne utføres ved at gruppen som helhet framførte et utdrag fra boken, som kunne være et godt eksempel på en av de humoristiske elementene i boken. Dette fordi det kanskje kan være med på å fenge publikum mer, selv om det kan være krevende å finne et utrag som hele publikumet vil synes er morsomt (alle har jo ikke samme humor). Et mål vil isåfall være å få flertallet i publikum til å synes det er underholdende. Alt dette kommer også litt ann på om gruppen synes dette høres interessant ut, hvilket jeg håper på.

"Det moderne prosjektet", "Det moderne gjennombruddet" og "Modernisme"

I forrige norskøkt fikk jeg i oppgave å definere og forklare hva som er likt og ulikt mellom "Det moderne prosjektet", "Det moderne gjennombruddet" og "Modernisme". Nedenfor har jeg gjort dette ved å først forklare litt om hver av de enkelte begrepene (eller periodene) for deretter å avslutte med en konklusjon om noe av det som er likt og ulik. Jeg har også tatt noe direkte i fra læreboken som jeg mener var svært relevant. Jeg har markert dette ved å sette det i kursiv.

"Det moderne prosjektet"
Det moderne prosjektet betegnes ofte med den samfunnsutviklingen og det tankesettet som i de siste 400 årene har vært dominerende i Vesten.
Spesielt er det moderne prosjektet kjennetegnet med de tre ordene frihet, fornuft og framskritt:
- Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
- Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
- Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Bærebjelken i det moderne prosjektet har hovedsakelig filosofen Francis Bacon som på 1600-tallet sa at "kunnskap er makt". Helt frem til idag har det moderne prosjektet vært preget av optimisme , både ved at samfunn og levestandard har hatt en stor utvikling og ved en økende frihet og medbestemmelse i samfunnet. Blant annet var den industrielle revolusjonen sammen med teknologisk framgang med på drive utviklingen fremover. Andre faktorer som den amerikanske og franske revolusjonen var også med i selve drivkraften i det moderne prosjektet.

"Det moderne gjennombruddet"
Det moderne gjennombruddet eller også kalt "gullalderen", ble hovedsakelig innledet da den danske litteraturkritikeren Georg Brandes holdt en forelesning i 1870, hvor han insisterte på at kunstnere, fra og med da, skulle «sette problemer under debatt». En mer realistisk litteratur preger denne perioden og det ble svært viktig å drøfte flere forskjellige samfunnsproblemer.
Sentrale ig berømte forfattere i perioden var blant annet Jonas Lie, Alexander Kielland, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

"Modernisme"
Modernisme er et begrep som gjerne brukes i sammenheng med den kunstneriske og litterære perioden, modernismen, som fant sted på slutten av 1800-tallet.
Til tross for at den mordernistiske bevegelsen er svært mangfoldig og til dels motstridene, er følgende kjennetegn verdt å merke seg:
- Sammenbrudd: Tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
- Dekandanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmantering: virkeligheten er flertydig og splittet
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Originalitet: nei til det gamle og ja til det nye

Modernismen henger egentlig godt sammen med det moderne prosjektet, ved at modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet" (det moderne prosjektet). Blant annet vises dette ved at diktere og forfattere heller beskriver hvordan verden oppleves, isteden for å beskrive hvordan den burde være.


På den ene siden er alle de tre periodene sterkt knyttet til en utvikling innen samfunnslivet som beveger seg mot det moderne. Å sette ulike temaer under debatt er svært viktig, samtidig som man ønsker å fremme hvordan verden faktisk er og oppleves. På en annen side, viser de tre forskjellige slags "perioder" i utviklingen mot det moderne, hvor hver av de har hvert sitt særpreg. Som nevnt, begynte man for eksempel i "modernismen" å beskrive hvordan verden faktisk var, til forskjell fra "det moderne prosjektet" hvor man beskrev hvordan verden faktisk burde være. De tre periodene viser derfor en slags utvikling i seg selv, hvor man i "det moderne prosjektet" begynner å tenke fremover og på hvordan man kan modernisere samfunnet, for så å gjøre det til et faktum av at samfunnet moderniseres i "det moderne gjennombruddet", mens det i "modernsimen" er viktig å få fram hvilke problemer man har til dags dato, hvor ordet modernisme blitt et mer vanlig begrep.

Henrik Ibsen og Rosmersholm

I dag fikk jeg fem oppgaver som hovedsakelig handlet om Henrik Ibsen og Rosmersholm. Nedenfor har jeg samlet tre av oppgavene til en større oppgave.

Henrik Ibsen ble født 1828 i Skien og blir ofte omtalt som det moderne dramaets far. Han har påvirket en rekke kunstnere, hvor man blant annet kan nevnet George Bernard Shaw, Oscar Wilde og James Joyce. Etter William Shakespeare, er han den nest mest spilte dramatikeren i verden, og blant hans storverk kan Peer Gynt, Et Dukkehjem og Folkefiende nevnes som noen av de mest kjente.
Mange plasserer Ibsen i den realistiske og moderne perioden i litteraturhistorien, og han er ganske sentral i flere av synene som inngår i "det moderne gjennombruttet".
Ibsen døde 1906, men hans inntrykk og litterære verk er fremdeles svært sentrale idag. Dette ved at han tok opp flere problemstillinger og påstander som brøt med flere av de såkalte "normene" om hvordan kvinnen og samfunnet skulle være på den tiden.

Ibsens forfatterskap deles gjerne i fire faser.
- 1850-1863: De nasjonalhistoriske dramaene'
Catilina (1850)
Kjærlighedens Komedie (1863)
Kongs-Emnerne (1863)

- 1864-1878: De store idédramaene
Brand (1866)
Peer Gynt (1867)
De unges forbund (1869)
Samfundets støtter (1877)

Innimellom hviler Ibsen ut med to komedier med samfunnssatirisk brodd, De unges forbund 1869, og Samfunnets Støtter 1877.

- 1879-1886: Borgelige samtidsdramaer og realistiske dramaer
Et Dukkehjem (1879)
Gengangere (1881)
En folkefiende (1882)
Vildanden (1884)

- 1886-1906: Psykologiske dramaer
Rosmersholm (1886)
Fruen fra havet (1888)
Hedda Gabler (1890)
Bygmester Solness (1892)
Lille Eyolf (1894)
John Gabriel Borkman (1896)
Når vi døde vågner (1899)

Henrik Ibsens dramaer kjennetegnes ofte av "den retrospetive metoden", som innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer ruller opp og fram mot en avklaring. Rosmersholm er et svært sentralt verk innen bruk av "den retrospektive metoden". Dette er blant annet gjennom at eieren av Rosmersholm, Rosmer, først får vite at hans kone (Beate) er død av ulike årsaker, men får senere vite at det ikke var derfor hun døde. Dette skjer gjennom at han i begynnelsen får vite at Beate drunket seg i en foss på grunn av sinnssorg over å ikke kunne få barn og dermed ikke ha mulighet til å føre Rosmersslekten videre. Underveis blir flere samfunnskritiske emner satt under debatt som er med på å gi ytterligere oppklaringer. Blant annet innleder han et forhold til Rebekka West (en bekjent av Beates bror, Kroll) som er med på å få han til å vurdere å gå tilbake til et tidligere politisk engasjement. Videre forstår etterhvert Rosmer (hovedpersonen) at Rebekka hadde manipulert Beate til å tro at hun (Rebekka) var gravid med Rosmer, hvilket da var den opprinnelige grunnen til at Beate tok livet av seg.
Avslutningsvis blir det også oppklart at pleiefaren til Rebekka, er hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun om at hun indirekte tok livet av Beate. Helt til slutt frir Rosmer til Rebekka, men Rebekka avstår frieriet. De to kaster seg så i fossen på det samme stedet som Beate gjorde.