Godt nytt år!

Juleferien er over og et nytt år har startet! Skoleåret 2009 vil sannsynligvis by på mange nye muligheter og spennende utfordringer. Innlevering av særmenet begynner for alvor å nærme seg, men jeg føler at jeg er på god vei. Jeg har allerede lest ferdig to bøker og holder på med min tredje, siste roman. Boken jeg leste ferdig i juleferien var "1964" av Ragnar Hovland. Etter min mening var "Løp hare løp" litt mer spennende, til tross for at Hovland skriver veldig bra! Jeg har også endelig klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal skrive om; "hva er det som gjør oppvekstromaner så populære". Ved å ta med egne synspunkter, samt nevne flere eksempler fra de tre bøkene, tror jeg at oppgaven kan bli interessant å skrive.

Glogg om Tom Ford

I uke 48 hadde vi som nevnt kveldsøkt, hvor en av oppgavene var å skrive om en valgt person, hvor en av alternativene var å lage en "Glogg" om personen. Dette gjorde jeg og valgte Tom Ford som min person. Nedenfor ser du min Glogg ( http://alexandramadelene.glogster.com/Tom-Ford/ )

Hjemmeoppgave til torsdag 3.desember

Siden Ingunn skal til USA på seminar, har norskklassen hatt en dag med kveldsskole og fått en hjemmeoppgave. I hjemmeoppgaven måtte jeg ført se igjennom tre presentasjoner som var relatert til oppgaven:
- Om kildekritikk
- Om å hente informasjon
- Om riktig kildehenvisning

Videre skulle jeg skrive en eksempeltekst, velge en tekst fra nettet og en tekst fra en bok, samt svare på noen spørsmål realtert til dette. Jeg valgte en av reportasjene på VG Nett og boka Løp Hare Løp (av Harald Rosenløw Eeg) Nedenfor er svaret på min oppgave. Spørsmålene står først og deretter kommer svarene "innbakt" i eksempelteksten.

1. Velg ut noe fra begge tekstene som du vil bruke.
2. Lag et direkte sitat innfelt i brødteksten din (i dette tilfellet eksempelteksten).
3. Lag et blokksitat.
4. Lag et indirekte sitat fra en av tekstene. Du må legge ved den delen av teksten som du har sitert.
5. Flett inn noe av det som står i kildeteksten slik at det ikke er ren omskrivning (parafrase). Legg ved kildeteksten. Angi kilden som fotnote.
6. Lag fullstendig kildeliste.
7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder - eller ikke.
9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen. Inkluder en refleksjon omkring kildebruk - hva er viktig, og litt om hvordan det kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.

Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat.

Dette avsnittet viser hvordan jeg skriver direkte sitat, hvor jeg begynner med et direkte sitat fra romanen og så et direkte sitat for nettsiden. I romanen Løp Hare Løp beskriver Harald Rosenløw Eeg hvor forelsket hovedpersonen er: " Jeg drømmer om henne hvert sekund. Jer ser henne hvor enn jeg snur meg." ( Eeg 2008, side 117). I virkeligheten drømmer vi om alt annet enn kjærlighet. Derimot bekymrer vi oss mer for prisstigning på viktige varer som hører med til julen. For eksempel skriver Kristian Holli på VG Nett at lussekattene stadig blir dyrere: "Prisen på det eksklusive krydderet safran har skutt i været. Det betyr dyrere lussekatter til Lucia-dagen 13. desember." (Holli 2008). Nedefor har jeg skrevet et blokksitat fra romanen og et blokksitat fra nettsiden.

Jeg drømmer om henne hvert sekund. Jer ser henne hvor enn jeg snur meg. Hva om Marita
sitter og ser på dette et sted? Hunser det samme som meg nå, uansett hvor hun måtte
være. Alle ser på dette. Vi holder hverandre i henda. Millioner av mennesker. En uendelig
kjede electric boogie. ( Eeg 2008, side 117)

I det norske kjøkkenet er safran mest brukt i lussekattene til jul. I en porsjon som gir deg
30 lussekatter beregner man cirka ett gram safran. Dermed er sjansene til stede for at
julegavene ikke må kuttes helt ut til tross for at safranen er blitt dyrere. (Holli 2008)

I dette avsnittet har jeg først laget et indirekte sitat for så å gjenta sitatet med noe av det som står i kildeteksten (slik at det ikke blir ren omskrivning) . På VG Nett skriver Kristian Holli om hvordan ødelagt safranproduksjon kan være med på å gjøre lussekatter i Norge dyrere. I neste setning kommer gjentakesel av de indirektet sitatet, med endringer slik at det ikke er helt omskrevet. På VG Nett skriver Kristian Holli om hvordan alvorlig tørke har ødelagt store deler av safranavlingen i Iran, som kan være med på å gjøre lussekatter i Norge dyrere. ¹


Nedenfor følger en fullstendig kildeliste:
Egg, Harald Rosenløw (2008): Løp Hare Løp, Aschehoug

Holli, Kristian (2008): "Lussekattene blir dyrere",
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=544783 Lastet ned 02.12.2008

¹ Holli, Kristian (2008): "Lussekattene blir dyrere",
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=544783 Lastet ned 02.12.2008


Av det jeg gjorde ovenfor synes jeg egentlig ikke at det var noe som var bemerkelsesverdig "vanskeligst", men jeg synes at det var ganske vanskelig å sette alt sammen til én enkelt tekst. Dette fordi jeg samtidig skal kunne forklare hva jeg gjør, slik at den som leser dette innlegget skal få en forståelse for hvordan jeg har utført oppgavene. Ellers var alle oppgavene greie ettersom det sto godt forklart på de nettsidene vi hadde fått oppgitt som var relatert til oppgaven.

Når det kommer til å begrunne om kildene er pålitelige eller ikke, kan jeg med en gang bekrefte at romanen er pålitelig. Dette først og fremst ved at fortfatteren selv har skrevet (enten det er diktet opp eller delvis sant) innholdet, som bekreftes gjennom at boken høyst sannsynlig har gått igjennom en del avtaler med forlaget (Aschehoug) som videre har godkjent at boken kan trykkes. Nettsiden kan man derimot være kritisk til. Dette blant annet fordi inneholdet er svært kort og at forfatteren kun refererer til tre kilder, hvorav kun én er faktarelatert til hovedemnet. Forøvrig er denne kilden heller ikke helt sikker vet at det ikke er oppgitt noen faktabaserte kilder nettsiden.

Oppsummering
Jeg har lært mye ved å gjennomføre de ovenstående oppgavene. Blant annet er det svært nyttig å ha inne de forskjellige begrepene (f.ekst indirekte/direkte/blokk sitat) og vite bruken av de. Spesielt kan dette være nyttig ved eksamen eller ved et tilfelle hvor man ønsker troverdige og oversiktlige kilder.

Norskklubben?

I norskøkten begynte vi med gruppearbeidet til det litteræret programmet idag. Jeg ble i gruppe med Linn Caroline Walle, Sara Adpolphson og Maren Nordal. Vi bestemte oss for å lage et TV-program, basert på Torsdagsklubben (som går på tv2). Hovedtemaet vårt skal være humor, og vi kommer til å bruke Dagfinn Nordbø som eksempel på en forfatter som nytter seg av humor i sine tekster. Vi kommer også til å prøve å få innslaget til å bli ganske morsomt ved å bruke bilder, film og musikk.

Litterært program

I norskøkten på torsdag 26.november skal vi begynne med et grupperarbeid hvor vi skal lage et litterært program. Siden det må være innen et skjønnlitterært emne, kunne jeg godt tenke meg å velge et bok basert på humor for deretter å lage en presentasjon som inneholder en praktisk del og en informativ del. Den informative delen tenkte jeg kunne være en saklig presentasjon om generellt hva boken handler om og hva som er med på å "sette" boken i akuratt den sjangeren som er gitt. Den praktisk delen tenkte jeg at kunne utføres ved at gruppen som helhet framførte et utdrag fra boken, som kunne være et godt eksempel på en av de humoristiske elementene i boken. Dette fordi det kanskje kan være med på å fenge publikum mer, selv om det kan være krevende å finne et utrag som hele publikumet vil synes er morsomt (alle har jo ikke samme humor). Et mål vil isåfall være å få flertallet i publikum til å synes det er underholdende. Alt dette kommer også litt ann på om gruppen synes dette høres interessant ut, hvilket jeg håper på.

"Det moderne prosjektet", "Det moderne gjennombruddet" og "Modernisme"

I forrige norskøkt fikk jeg i oppgave å definere og forklare hva som er likt og ulikt mellom "Det moderne prosjektet", "Det moderne gjennombruddet" og "Modernisme". Nedenfor har jeg gjort dette ved å først forklare litt om hver av de enkelte begrepene (eller periodene) for deretter å avslutte med en konklusjon om noe av det som er likt og ulik. Jeg har også tatt noe direkte i fra læreboken som jeg mener var svært relevant. Jeg har markert dette ved å sette det i kursiv.

"Det moderne prosjektet"
Det moderne prosjektet betegnes ofte med den samfunnsutviklingen og det tankesettet som i de siste 400 årene har vært dominerende i Vesten.
Spesielt er det moderne prosjektet kjennetegnet med de tre ordene frihet, fornuft og framskritt:
- Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
- Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
- Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Bærebjelken i det moderne prosjektet har hovedsakelig filosofen Francis Bacon som på 1600-tallet sa at "kunnskap er makt". Helt frem til idag har det moderne prosjektet vært preget av optimisme , både ved at samfunn og levestandard har hatt en stor utvikling og ved en økende frihet og medbestemmelse i samfunnet. Blant annet var den industrielle revolusjonen sammen med teknologisk framgang med på drive utviklingen fremover. Andre faktorer som den amerikanske og franske revolusjonen var også med i selve drivkraften i det moderne prosjektet.

"Det moderne gjennombruddet"
Det moderne gjennombruddet eller også kalt "gullalderen", ble hovedsakelig innledet da den danske litteraturkritikeren Georg Brandes holdt en forelesning i 1870, hvor han insisterte på at kunstnere, fra og med da, skulle «sette problemer under debatt». En mer realistisk litteratur preger denne perioden og det ble svært viktig å drøfte flere forskjellige samfunnsproblemer.
Sentrale ig berømte forfattere i perioden var blant annet Jonas Lie, Alexander Kielland, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson.

"Modernisme"
Modernisme er et begrep som gjerne brukes i sammenheng med den kunstneriske og litterære perioden, modernismen, som fant sted på slutten av 1800-tallet.
Til tross for at den mordernistiske bevegelsen er svært mangfoldig og til dels motstridene, er følgende kjennetegn verdt å merke seg:
- Sammenbrudd: Tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
- Dekandanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Fragmantering: virkeligheten er flertydig og splittet
- Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter
- Originalitet: nei til det gamle og ja til det nye

Modernismen henger egentlig godt sammen med det moderne prosjektet, ved at modernismen handler om konsekvensene av "framskrittet" (det moderne prosjektet). Blant annet vises dette ved at diktere og forfattere heller beskriver hvordan verden oppleves, isteden for å beskrive hvordan den burde være.


På den ene siden er alle de tre periodene sterkt knyttet til en utvikling innen samfunnslivet som beveger seg mot det moderne. Å sette ulike temaer under debatt er svært viktig, samtidig som man ønsker å fremme hvordan verden faktisk er og oppleves. På en annen side, viser de tre forskjellige slags "perioder" i utviklingen mot det moderne, hvor hver av de har hvert sitt særpreg. Som nevnt, begynte man for eksempel i "modernismen" å beskrive hvordan verden faktisk var, til forskjell fra "det moderne prosjektet" hvor man beskrev hvordan verden faktisk burde være. De tre periodene viser derfor en slags utvikling i seg selv, hvor man i "det moderne prosjektet" begynner å tenke fremover og på hvordan man kan modernisere samfunnet, for så å gjøre det til et faktum av at samfunnet moderniseres i "det moderne gjennombruddet", mens det i "modernsimen" er viktig å få fram hvilke problemer man har til dags dato, hvor ordet modernisme blitt et mer vanlig begrep.

Henrik Ibsen og Rosmersholm

I dag fikk jeg fem oppgaver som hovedsakelig handlet om Henrik Ibsen og Rosmersholm. Nedenfor har jeg samlet tre av oppgavene til en større oppgave.

Henrik Ibsen ble født 1828 i Skien og blir ofte omtalt som det moderne dramaets far. Han har påvirket en rekke kunstnere, hvor man blant annet kan nevnet George Bernard Shaw, Oscar Wilde og James Joyce. Etter William Shakespeare, er han den nest mest spilte dramatikeren i verden, og blant hans storverk kan Peer Gynt, Et Dukkehjem og Folkefiende nevnes som noen av de mest kjente.
Mange plasserer Ibsen i den realistiske og moderne perioden i litteraturhistorien, og han er ganske sentral i flere av synene som inngår i "det moderne gjennombruttet".
Ibsen døde 1906, men hans inntrykk og litterære verk er fremdeles svært sentrale idag. Dette ved at han tok opp flere problemstillinger og påstander som brøt med flere av de såkalte "normene" om hvordan kvinnen og samfunnet skulle være på den tiden.

Ibsens forfatterskap deles gjerne i fire faser.
- 1850-1863: De nasjonalhistoriske dramaene'
Catilina (1850)
Kjærlighedens Komedie (1863)
Kongs-Emnerne (1863)

- 1864-1878: De store idédramaene
Brand (1866)
Peer Gynt (1867)
De unges forbund (1869)
Samfundets støtter (1877)

Innimellom hviler Ibsen ut med to komedier med samfunnssatirisk brodd, De unges forbund 1869, og Samfunnets Støtter 1877.

- 1879-1886: Borgelige samtidsdramaer og realistiske dramaer
Et Dukkehjem (1879)
Gengangere (1881)
En folkefiende (1882)
Vildanden (1884)

- 1886-1906: Psykologiske dramaer
Rosmersholm (1886)
Fruen fra havet (1888)
Hedda Gabler (1890)
Bygmester Solness (1892)
Lille Eyolf (1894)
John Gabriel Borkman (1896)
Når vi døde vågner (1899)

Henrik Ibsens dramaer kjennetegnes ofte av "den retrospetive metoden", som innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer ruller opp og fram mot en avklaring. Rosmersholm er et svært sentralt verk innen bruk av "den retrospektive metoden". Dette er blant annet gjennom at eieren av Rosmersholm, Rosmer, først får vite at hans kone (Beate) er død av ulike årsaker, men får senere vite at det ikke var derfor hun døde. Dette skjer gjennom at han i begynnelsen får vite at Beate drunket seg i en foss på grunn av sinnssorg over å ikke kunne få barn og dermed ikke ha mulighet til å føre Rosmersslekten videre. Underveis blir flere samfunnskritiske emner satt under debatt som er med på å gi ytterligere oppklaringer. Blant annet innleder han et forhold til Rebekka West (en bekjent av Beates bror, Kroll) som er med på å få han til å vurdere å gå tilbake til et tidligere politisk engasjement. Videre forstår etterhvert Rosmer (hovedpersonen) at Rebekka hadde manipulert Beate til å tro at hun (Rebekka) var gravid med Rosmer, hvilket da var den opprinnelige grunnen til at Beate tok livet av seg.
Avslutningsvis blir det også oppklart at pleiefaren til Rebekka, er hennes virkelige far. Etter dette tilstår hun om at hun indirekte tok livet av Beate. Helt til slutt frir Rosmer til Rebekka, men Rebekka avstår frieriet. De to kaster seg så i fossen på det samme stedet som Beate gjorde.