Påskeferien er over!

Etter en etterlengtet påskeferie, er det tid for mer norsk! Alle tentamener er overstått, men fremdeles gjenstår det en god del pensum. Blant annet står dialekter og litterære personer på planen, hvor resultatet skal vises gjennom dialektprøve og framføring. Følg med!

Diktoppgaver og sammenligning

Forrige norskøkt fikk vi en del oppgaver relatert til dikt, samt en sammenligningsoppgave. Ettersom vi enten kunne levere den på it's learning eller på blogg, valgte jeg selfølgelig bloggen!
I forbindelse med oppgavene, måtte vi lese de to diktene "Dette lille diktet smisker" (av Gro Dahle) og "Jeg er et dikt" (av Inger Hagerup). I tillegg skulle vi sammenligne de to diktene, ved å se på forskjeller, likheter og kjennetegn. Nedenfor har jeg lagt ut oppgavene.

Tett på tekst-oppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Sanseopplevelser preger diktet. Gi eksempler på dette.
Eksempler:
- "Slik slikker diktet deg i øret for å gjøre seg lesbart"
- "at ordene er kyss, lette streif av munn mot håret ditt"
- "hvordan de smelter blikket ditt"

Hva menes med at "dette lille diktet smisker"?
Med "dette lille diktet smisker" menes det kanskje at diktet prøver å gjøre seg lesbart. Dette beskrives gjerne gjennom de sanseopplevelsene som er beskrevet i diktet (se eksemepler over).

Hvilke assosiasjoner gir metaforene i diktet?
Metaforene gir assosiasjoner til to mennesker, hvor den ene prøver å smiske med (friste) den andre.

Hvordan tolker du spørsmål i siste strofe?
At man gjerne stiller seg kritisk til smisking, uansett hvilken sammenheng det skulle forekomme i. Man antar gjerne at det er noe mer bak.


Refleksjonsoppgaver til "Dette lille diktet smisker"
Dette er et metadikt. Hva menes med det?
At diktet er om et dikt.

Hvorfor smisker diktet med leseren, tror du?
For at leseren skal få lyst til å lese diktet.

Er dette er erotisk dikt?
På den ene siden kan dette kalles et erotisk dikt, både gjennom beskrivelser som "åh elskede", "sprer seg ut på lakenet" og "slik slikker diktet deg i ørene". Bruken av ord som elskede, slikke, kyss og lepper assosieres ofte med noe som er erotisk. Spesielt kan det tolkes slik dersom man bytter ut "ordene" med "han" og "hun". På en annen side behøver ikke diktet kalles erotisk, gjennom at man kan tolke det som overdreven beskrivelse av et "dikt".

Sammenligning av "Dette lille diktet smisker" og "Jeg er et dikt"
"Dette lille diktet smisker" er hentet fra Klassekampen (2008) av Gro Dahle, og "Jeg er et dikt" er hentet fra Jeg gikk meg vill i Skogen (1939) av Inger Hagerup. Først og fremst er de to diktene bygd opp forskjellig. Dahles dikt har en fri verseform, mens Hagerups dikt består av seks vers med to verselinjer. I motsetning til Dahle, bruker Hagerup også enderim i alle versene, hvor det siste ordet i den første verselinjen rimer på det siste ordet i den andre verselinjen; Handlingen i diktene er svært motsatte, til tross for at begge diktene omhandler et dikt (metadikt)*. Mens Dahle skriver om et dikt som ikke ønsker å bli husket eller hørt, skriver Hagerup om et dikt som "smisker" til seg oppmerksomhet. Det brukes også mer dristige og erotiske beskrivelser i "Dette lille diktet smisker", som gjør at "diktet" blir beskrevet som mer utadvendt enn diktet i "Jeg er et dikt". Dahle har i tillegg brukt en rekke metaforer i diktet; "legger seg til rette for deg på arket, sprer seg ut på lakenet". Dette er med på at diktet relaterer til noe annet enn bare et dikt; om en person som på en måte forfører en annen person.
Til slutt kan det nevnes at de to diktene er skrevet mellom et svært stort tidsrom (1939-2008). Dette, sammen med fast verseform og rim, kan være med på at Hagerups dikt virker mer tradisjonelt enn Dahles.

* Et metadikt er et dikt som handler om et dikt.

Tett på tekst-oopgaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. Kva for motstridande kjensler kjem til uttrykk i diktet?
Både lykke i form av å ta forsiktig i håret til personen og hat i form av å ville kvele personen kommer frem i diktet.

2. Kvar i diktet snur stemninga? Kva for ord får deg til å skjøne det?
Diktet snur i tredje vers i følgende setning; "lyfte på håret og kysse deg i nakken, eller plutseleg stramme til".

3. Tolk biletet "blødande meldi" frå tittlen og frå siste verselinje.
"Blødande meldi" kan beskrive en sang som er ødelagt eller skadet (fordi melodien blør). Det siste verset kan kanskje relatere til dette ved at det forklares at en person blir kvelt og mister pulsen. Dette kan dermed også gjelde for en sang eller melodi, fordi den kan oppleves som ødelagt eller skadet dersom den ikke har en takt eller et tempo.

Refleksjonsoppaver til "Hår i ein blødande melodi"
1. I innleiinga til diktet finn vi eit sitat frå tv-serien Twin Peaks (1990) av Davis Lynch. Lynch(f.1946) er ein amerikansk regissør som er kjend for å lage eksperimentelle filmar. Dei erofte ugyggelige og marerittaktige. Nokre av dei mest kjende er Blue Velvet (1986) og Wild at Heart (1990). I TV-serien Twin Peaks krinsar handling i alle dei 20 episodane rundt det brutale mordet på den 18 gamle Laura Palmer.

a) Kva får du ut av Lynch-verset i innleiinga? Gir det meining til sjølve diktet?
Lynch-verset kan på en måte beskrive at man har et valg om å velge to forskjellige verdener. Den ene verdenen kan da for eksempel være den gode mens den andre verdenen er den onde. Dette kan gi mening til diktet, ved at hovedpersonen i diktet har valget om å ta lett i håret (det gode) eller kvele (det onde)den andre personen.

b) Tolkar du diktet annleis etter å ha lese Lynch og Twin Peaks?
Egentlig ikke, ettersom jeg i utgangspunktet kunne se at det var et valg mellom å gjøre noe godt eller noe vondt.

Fremføring av fordypningsoppgave

Idag har jeg fremført fordypningsoppgaven! Alle elevene i klassen ble delt inn i tre grupper, hvor jeg havnet i gruppe 1. Min gruppe skulle fremføre først, mens gruppe 2 skulle arbeide med et 2.utkast av en bokmålsoppgave fra første termin og gruppe 3 skulle lage forfatterportetter på norsk-wikien. Selve fremføringen gikk etter min mening svært bra, både ved at jeg var ganske fri fra manus og fikk formidlet det viktigste i relativt store trekk. Forhåpentligvis klarte jeg også å gjøre fremføringen interessant å følge med på, men det er forsåvidt opp til tilskuerene å bedømme.

Resten av dagen arbeidet jeg med de to andre oppgavene som skulle gjøres. Blant annet endret og skrev jeg litt på 2.utkastet av bokmålsoppgaven, noe jeg vil komme tilbake til gjennom et refleksjonsnotat her på bloggen. Itillegg skrev jeg videre på et forfatterportrett av Inger Hagerup, som noen andre elever hadde begynt på tidligere. For å gjøre portrettet litt mer interessant, la jeg til et bilde, endret litt av strukturen på teksten og fant en film som var relatert til Inger Hagerup. Jeg skrev ikke så mye, men jeg regner med at jeg uansett kommer til å oppdatere informasjonen om Inger Hagerup og flere andre forfatterfortrett på wikien.

Dagen før "den store dagen"

Imorgen skal jeg levere og fremføre fordypningsoppgaven!
Selve oppgaven gjorde jeg ferdig for noen dager siden, og jeg er svært fornøyd med sluttproduktet. Presentasjonen min er også klar, og idag har jeg øvd igjennom den en del ganger. Selvom jeg har laget et ganske detaljert manus, ser jeg for meg at jeg kun kommer til å bruke det som et støtteverktøy. Underveis har jeg også gjort noen korte endringer i presentasjonen, som for eksempel å legge til et annet bilde en det jeg hadde planlagt eller et eksempel fra en av bøkene. Som nevnt tidligere, har jeg brukt SlideRocket som medie for presentasjonen. Det har egentlig tatt mye av fritiden min, gjennom at det er mye å sette seg inn i. Programmet er i utgangspunktet lett å bruke, men dersom man vil ha en fin og ryddig presentasjon, kan det ta tid å finne de bildene og effektene som kan passe godt. Spesielt bildene brukte jeg ganske lang tid på, og til tross for at jeg på søndag bestemte meg for hvilke bilder jeg ville bruke, endret jeg to av dem idag.
Noen som har lyst til å se det ferdige produktet?
Dersom det er mulig, kommer jeg til å legge ut presentasjonen min her på bloggen! Jeg er litt usikker på om det går, men skal høre med norsklærer Ingunn imorgen.

Mannen som elsket Yngve

For en tid tilbake, fikk jeg se introen til filmen Mannen som elsket Yngve i forbindelse med Adaptasjon i Norskfaget. Jeg leste også et utdrag fra boken Mannen som elsket Yngve (skrevet av Tore Renberg), som film-manuset er basert på. Introen var svært fengende og jeg fikk derfor veldig lyst til å se filmen. Etter den dagen begynte jeg min leting etter filmen, enten til salg eller leie, men klarte ikke å finne filmen før igår. Så jeg har endelig fått sett filmen, og jeg synes den levde opp til forventningene! Slutten var litt annerledes enn hva jeg hadde forventet, men siden jeg ikke har lest hele boken, hadde jeg heller ikke en klar formening om hvordan filmen ville ende.

Uansett vil jeg med dette anbefale enhver å se denne filmen! Spesielt kan det være interessant for de som har levd på samme tid (1980-tallet) og kanskje var i samme alder som persoenene i filmen. Igjen er gjenkjenning en stor interessefaktor for film!

For de som synes dette virket interessant; gå inn på Mannen som elsket Ynve sin nettside og les mer!
Jeg har også lagt til en liten smakebit av hva filmen byr på (fra filmweb), samt den samme introen som jeg fikk se på skolen:





Det er november 1989. Muren faller i Berlin og på Kongsgård videregående skole i Stavanger er Jarle Klepp uvitende om at alt snart skal forandre seg. Enn så lenge har han alt; verdens beste kjæreste og verdens kuleste kompis. Sammen har de store musikalske ambisjoner, om noen uker skal de debutere med Stavangers tøffeste punkband, Mattias Rust Band.

Men så dukker Yngve opp, den nye gutten på skolen. Han er ikke som noen andre, og Jarle faller i staver. Han har aldri opplevd noe tilsvarende, og vet ikke hva han skal gjøre. Det eneste han vet er at han ikke kan la være å treffe Yngve. Selv om det innebærer å gjøre ting han egentlig hater, som å høre på Japan og spille tennis. I tur og orden svikter Jarle alle sine nærmeste og finner ut hva det vil si å stå helt alene.

Siste innspurt før vinterferie

Norskøkten idag besto hovedsakelig av arbeid med fordypningsoppgaven. Jeg fikk skrevet noe mer, og for å begrense meg litt, fjernet jeg noe som kunne virke mindre viktig. Allikevel ser jeg at oppgaven er noe lengre enn den burde vært, og at jeg burde se over om det er noen flere momenter som kan fjernes. Til tross for dette, begynner oppgaven å ta skikkelig form, og jeg ser for meg at jeg snart vil kunne si meg ferdig. Jeg mangler hovedsakelig noen sitater fra Løp Hare Løp og Kompani Orheim, og en endelig konklusjon. Allerede nå vet jeg at jeg kommer til å sitte en del i vinterferien med dette, men siden jeg synes oppgaven har blitt så interessant, ser jeg ikke det som noe stort problem!

Når vinterferien allikevel er nevt, griper jeg muligheten til å ønske alle en riktig god vinterferie!

Studiedag - en mulighet til å fordype seg!

Idag har jeg fått studiedag av norsklærer Ingunn. Dette er hovedsakelig for å få jobbet ytterligere med fordypningsoppgaven, noe jeg virkerlig har fått gjort! Det jeg har innsett idag, er at jeg virkelig har problemer med å begrense meg! Jeg hadde ikke trodd det ville bli så vanskelig, men med så mange innspill og eksempler forstår jeg nå at fire sider er lite. Det er nesten morsomt å se hvor mye jeg faktisk sitter inne med av informasjon som jeg kunne tenkt meg å skrive, men som det ikke er plass til. Jeg har uansett fått benyttet dagen godt, og fått skrevet en realtivt bra kladd. Alliekvel er det mye som gjenstår; først og fremst er det oppsumering og avlsutningen som ikke er fullstendig.

Syk lærer, men gjennomført fagdag!

Idag var norsklærer Ingunn syk, men vi fikk allikevel gjennført en god fagdagsøkt! Dette ble en god mulighet til å jobbe med fordypningsoppgaven og "blogge" litt. I tillegg vi fikk en liten gjennomgang sammen med en av de andre norskklassene, hvor norsklæreren Mette fortalte om hva som er viktig å ha med i en novelle.
Jeg klarte å benytte meg godt av denne dagen! Blan annet fikk jeg lest nesten 70 sider i "Kompani Orheim" og begynt å skrive på hoveddelen av fordypningsoppgaven. Jeg skrev såpass mye at jeg nå kan se en begynnende struktur på oppgaven som jeg personlig synes ser lovende ut! Til tross for dette har jeg innsett at det ikke er like lett å bygge opp en god tekst med alle de forskjellige innspillene jeg har. Tidligere har jeg ikke benyttet meg av så mange over- og undertitler i tekster, men denne gangen har jeg skrevet ganske mange. Dette for å lage en bedre oversikt over de ulike antagelsene jeg gir i teksten, noe jeg har sett på som nødvendig for at leseren skal få en god forståelse av hva jeg ønsker å få frem.
Det som også gjør meg usikker er hvordan jeg kan dra inn eksempler fra de tre bøkene jeg har valgt. Foreløbig har jeg først skrevet en antagelse og deretter referert til et relativt omfattende eksempel fra en eller flere av bøkene. Sånn som jeg ser det nå, kan det virke som en god metode. Enn så lenge er dette et førsteutkast, så det er godt mulig at jeg kommer til å endre på en såkalt struktur underveis.

Hjemmeoppgave til torsdag 3.desember

Siden Ingunn skal til USA på seminar, har norskklassen hatt en dag med kveldsskole og fått en hjemmeoppgave. I hjemmeoppgaven måtte jeg ført se igjennom tre presentasjoner som var relatert til oppgaven:
- Om kildekritikk
- Om å hente informasjon
- Om riktig kildehenvisning

Videre skulle jeg skrive en eksempeltekst, velge en tekst fra nettet og en tekst fra en bok, samt svare på noen spørsmål realtert til dette. Jeg valgte en av reportasjene på VG Nett og boka Løp Hare Løp (av Harald Rosenløw Eeg) Nedenfor er svaret på min oppgave. Spørsmålene står først og deretter kommer svarene "innbakt" i eksempelteksten.

1. Velg ut noe fra begge tekstene som du vil bruke.
2. Lag et direkte sitat innfelt i brødteksten din (i dette tilfellet eksempelteksten).
3. Lag et blokksitat.
4. Lag et indirekte sitat fra en av tekstene. Du må legge ved den delen av teksten som du har sitert.
5. Flett inn noe av det som står i kildeteksten slik at det ikke er ren omskrivning (parafrase). Legg ved kildeteksten. Angi kilden som fotnote.
6. Lag fullstendig kildeliste.
7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?
8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder - eller ikke.
9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen. Inkluder en refleksjon omkring kildebruk - hva er viktig, og litt om hvordan det kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.

Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat.

Dette avsnittet viser hvordan jeg skriver direkte sitat, hvor jeg begynner med et direkte sitat fra romanen og så et direkte sitat for nettsiden. I romanen Løp Hare Løp beskriver Harald Rosenløw Eeg hvor forelsket hovedpersonen er: " Jeg drømmer om henne hvert sekund. Jer ser henne hvor enn jeg snur meg." ( Eeg 2008, side 117). I virkeligheten drømmer vi om alt annet enn kjærlighet. Derimot bekymrer vi oss mer for prisstigning på viktige varer som hører med til julen. For eksempel skriver Kristian Holli på VG Nett at lussekattene stadig blir dyrere: "Prisen på det eksklusive krydderet safran har skutt i været. Det betyr dyrere lussekatter til Lucia-dagen 13. desember." (Holli 2008). Nedefor har jeg skrevet et blokksitat fra romanen og et blokksitat fra nettsiden.

Jeg drømmer om henne hvert sekund. Jer ser henne hvor enn jeg snur meg. Hva om Marita
sitter og ser på dette et sted? Hunser det samme som meg nå, uansett hvor hun måtte
være. Alle ser på dette. Vi holder hverandre i henda. Millioner av mennesker. En uendelig
kjede electric boogie. ( Eeg 2008, side 117)

I det norske kjøkkenet er safran mest brukt i lussekattene til jul. I en porsjon som gir deg
30 lussekatter beregner man cirka ett gram safran. Dermed er sjansene til stede for at
julegavene ikke må kuttes helt ut til tross for at safranen er blitt dyrere. (Holli 2008)

I dette avsnittet har jeg først laget et indirekte sitat for så å gjenta sitatet med noe av det som står i kildeteksten (slik at det ikke blir ren omskrivning) . På VG Nett skriver Kristian Holli om hvordan ødelagt safranproduksjon kan være med på å gjøre lussekatter i Norge dyrere. I neste setning kommer gjentakesel av de indirektet sitatet, med endringer slik at det ikke er helt omskrevet. På VG Nett skriver Kristian Holli om hvordan alvorlig tørke har ødelagt store deler av safranavlingen i Iran, som kan være med på å gjøre lussekatter i Norge dyrere. ¹


Nedenfor følger en fullstendig kildeliste:
Egg, Harald Rosenløw (2008): Løp Hare Løp, Aschehoug

Holli, Kristian (2008): "Lussekattene blir dyrere",
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=544783 Lastet ned 02.12.2008

¹ Holli, Kristian (2008): "Lussekattene blir dyrere",
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=544783 Lastet ned 02.12.2008


Av det jeg gjorde ovenfor synes jeg egentlig ikke at det var noe som var bemerkelsesverdig "vanskeligst", men jeg synes at det var ganske vanskelig å sette alt sammen til én enkelt tekst. Dette fordi jeg samtidig skal kunne forklare hva jeg gjør, slik at den som leser dette innlegget skal få en forståelse for hvordan jeg har utført oppgavene. Ellers var alle oppgavene greie ettersom det sto godt forklart på de nettsidene vi hadde fått oppgitt som var relatert til oppgaven.

Når det kommer til å begrunne om kildene er pålitelige eller ikke, kan jeg med en gang bekrefte at romanen er pålitelig. Dette først og fremst ved at fortfatteren selv har skrevet (enten det er diktet opp eller delvis sant) innholdet, som bekreftes gjennom at boken høyst sannsynlig har gått igjennom en del avtaler med forlaget (Aschehoug) som videre har godkjent at boken kan trykkes. Nettsiden kan man derimot være kritisk til. Dette blant annet fordi inneholdet er svært kort og at forfatteren kun refererer til tre kilder, hvorav kun én er faktarelatert til hovedemnet. Forøvrig er denne kilden heller ikke helt sikker vet at det ikke er oppgitt noen faktabaserte kilder nettsiden.

Oppsummering
Jeg har lært mye ved å gjennomføre de ovenstående oppgavene. Blant annet er det svært nyttig å ha inne de forskjellige begrepene (f.ekst indirekte/direkte/blokk sitat) og vite bruken av de. Spesielt kan dette være nyttig ved eksamen eller ved et tilfelle hvor man ønsker troverdige og oversiktlige kilder.

Litterært program

I norskøkten på torsdag 26.november skal vi begynne med et grupperarbeid hvor vi skal lage et litterært program. Siden det må være innen et skjønnlitterært emne, kunne jeg godt tenke meg å velge et bok basert på humor for deretter å lage en presentasjon som inneholder en praktisk del og en informativ del. Den informative delen tenkte jeg kunne være en saklig presentasjon om generellt hva boken handler om og hva som er med på å "sette" boken i akuratt den sjangeren som er gitt. Den praktisk delen tenkte jeg at kunne utføres ved at gruppen som helhet framførte et utdrag fra boken, som kunne være et godt eksempel på en av de humoristiske elementene i boken. Dette fordi det kanskje kan være med på å fenge publikum mer, selv om det kan være krevende å finne et utrag som hele publikumet vil synes er morsomt (alle har jo ikke samme humor). Et mål vil isåfall være å få flertallet i publikum til å synes det er underholdende. Alt dette kommer også litt ann på om gruppen synes dette høres interessant ut, hvilket jeg håper på.

Om norskfaget i år.

Norsktimene de siste ukene har vært variert og godt strukturert. Å ha seks timer norsk på en dag er krevende og blir ofte kjedelig utover dagen. Derfor setter jeg pris på den variasjonen som har vært den siste tiden, hvor man gjennomgår noe for så å gjøre oppgaver, gruppearbeid og andre former for aktivitet relatert til undervisningen.