"Jeg ser"

Idag fikk jeg i oppgave å skrive litt om diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder. Temaet i diktet er fremmedfølelse, som kan ligne litt på den fremmedfølelsen mange får når noe er annerledes enn det man er vant til. Spesielt kan man nevne den fremmedfølelsen som sannsynligvis folk følte etter industrialiseringen på slutten av 1800-tallet. For før industrialiseringen og videre modernisering, ble man som regel karakterisert på hvem man var ut ifra navnet sitt, og hvilke foreldre man hadde. Derimot ble dette annerledes etterhvert som moderniseringen av samfunnet tro til, hvor det ble vanelig at man for eksempel ble karakterisert etter hvilket yrke man hadde, hvor rik man var eller hvilke ting man hadde. Dette er veldig sentralt for den tiden som Obstfelders dikt ble skrevet.
I diktet bruker Obstfelder flere virkemidler, derav hvordan diktet er bygd opp og bruk av symboler. Diktet har ni strofer med verselinjer i et mønster som gjentar seg tre ganger; første strofe har tre verselnjer, andre strofe har to og tredje trofe har en verselinje. Obstfelder bruker også flere symboler i diktet, som relaterer til fremmedfølelsen man hadde rundt 1890-tallet. For eksmepel kan "de høye huse" være anonyme boligblokker og vise til en miljøforandring og at folk flytter inn til de store byene. Han nevner også "fjerne kirketårn", som på en måte sier noe om at man fjerner seg fra religion. "De gråblå skyer" og "solen blir borte" kan også vise til forurensing og at den varmen og tryggheten som mennesket føler, blir borte. Dette diktet er et av Obstfelders menst kjente, med god grunn. Selv synes jeg diktet er veldig godt skrevet, ettersom at man lett forstår en del av symbolbruken hans, og at han klarer å få frem noe av den fremmedfølelsen mange sikkert følte på den tiden det ble skrevet.

Relaterte linker:
http://www.brekkeby.vgs.no/norsk/vestol/jegser.htm
http://www.christopher.no/litteratur/jeg.htm

"Ballstemning"

Til norsktimen 30.okotber fikk jeg i oppdrag å lese en av tekstene på s.315-342 i læreboken Spenn. Jeg satt meg ned og leste igjennom alle historiene i dag, og bemerket meg spesielt novellen "Ballstemning" av Alexander Kielland. Denne novellen handler om en svært fattig jente som holder til i byen Paris i Frankrike. I en alder av 14 år blir hun oppdaget på gata av en rik mann som tar henne med seg hjem, og gir henne både husly og en god skolegang ved en av de beste klosterskolene i landet. Etterhvert gifter mannen seg med denne jenta på tross av stor aldersforskjell. Jenta stortrives i de gode omgivelsene, men strever med nattesøvnen på grunn av mareritt om forferdelige hendelser fra barndommen. En dag drar hun på ball til den russiske ambassadøren. Når hun er like ved hotellet får hun øye på alle tilskuerne som er samlet rundt for å se på begivenheten. Etterhvert skammer hun seg over å sitte i vognen og se utover tilskuerne, ettersom hun selv har vært der og ser mange kjente ansikter. Etter å ha ankommet på festen, danset og ført en lengre samtale med sin mann, beslutter hun å forlate festen i skam over at hun selv opprinnelig tilhørte en lavere "klasse".
Novellen relaterer svært godt til det moderne gjennombruddet ved blant annet å vise flere negative sider ved samfunnet på den tiden. Temaer som kvinners stilling i ekteskapet og klasseforskjeller er spesielt sentralt.

Oppgave om Charles Darwin

I forrige norsktime fikk vi beskjed om å velge en av tre alternative oppgaver. Jeg valgte oppgaven hvor jeg skulle lese et utrag av "Om opphavet til artene" av Charles Darwin i lærebokken spenn (s. 296-298). Videre skulle jeg gi en kort forklaring på Darwins betydning for historien, samt hva han mente med individuell variabilitet, naturlig utvalg og kampen for tilværelsen. Til slutt skulle jeg reflektere over hvorfor darwinismen fikk så stor betydning for vitenskap, kunst og litteratur, og hvordan darwinismen ble viktig for det moderne prosjektet.

Slik ble oppgaven seende ut;

Den britiske naturforskeren Charles Darwins har hatt en stor betydning for historien. Dette gjennom grunnlaget han la for den moderne evolusjonsteorien og hans arbeid innen økologi, systematikk og paleontologi. Med individuell variabilitet mente Darwin individets egenskap til å tilføre seg selv og sine avkom ny arvelig funksjonalitet. Med naturlig utvalg mente han at de beste tilpassede individene har en større sjanse til å etterlate seg flere avkom enn et gjennomsnittlig individ. Videre ville resultatet av en såkalt ”seleksjon” bli en tilpasning i arten hvor kun de sterkeste individene overlever.

I kampen for tilværelsen mente Darwin den kampen som hver art går igjennom for å kunne klare å overleve. Dette ved å kunne tilpasse seg best mulig. Han mente derfor at det kun var de sterkeste og best tilpassede individene som ville kunne klare å overleve.

I det moderne prosjektet oppsto det nye tanker og ideer i samfunnet. Blant annet kom dette til utrykk gjennom at forfattere aktivt begynte å bruke litteraturen til å presse fram samfunnsendringer. Fokuset på fornuft og vitenskap ble sentralt og tanker som maktfordeling og folkesuverenitet ble forsterket. Darwin ble derfor svært sentral gjennom sine teorier om hvordan makt ble fordelt blant individer. Darwins gode formuleringer og overbevisende metode gjorde at han bant annet oppnådde en bred støtte hos vitenskapsmenn. Dette til tross for at hans teorier skapte stor debatt blant flere samfunnsgrupper. Kirken var en av de dominerende samfunnsgruppene som mente at Darwins lære satte mennesker på samme nivå som dyr og andre levende vesener. Dette var selve grunnlaget for kirkens motgang mot Darwins teorier. På en annen side fikk Darwin generell betydning innen kunst og litteratur gjennom revolusjonære kunstnere og forfattere som ønsket å løsrive seg fra kriken strenge reformer.